Landskapsvernområdene

Landskapsvernområdene er  vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter (vernebestemmelsene § 3).

Dette innebærer at følgende tiltak er søknadspliktige:

o       Vegbygging

o       uttak og oppfylling av masse

o       planering og lagring av masse

o       bergverksdrift og annen form for grave-, sprengnings- eller borearbeider

Vernebestemmelsene er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende veger, gjerder, bruer etc. Eksisterende veger og andre anlegg kan vedlikeholdes slik at dagens standard opprettholdes.  

Alt uttak av masser til vedlikehold av vegene skal imidlertid skje fra områder som er spesielt avsatt til formålet jfr. forvaltningsplanene.

For omtale av de enkelte landskapsvernområdene – se nedenfor: 

Os kommune

• Vangrøftdalen vegvedlikeholdsområde
• Kjurrudalen vegvedlikeholdsområde

Vangrøftdalen vegvedlikeholdsområde (utdrag fra forvaltningsplanen): 

Følgende retningslinjer for massetak i Vangrøftdalen vegvedlikeholdsområde gjelder:

• Slitelagsgrus hentes fra forekomst nr. 6 og massetaket på Henningsmoen

• Det kan bli aktuelt å ta i bruk forekomst nr. 8 som stamgrustak

• Forekomst nr. 4 kan brukes lokalt i Skarvdalen

• Forekomst nr. 5F vurderes som reservekilde.

• Alle andre massetak i området nedlegges og restaureres.

• Forekomst nr. 7 bør skjermes mot uttak av landskapsmessige grunner.

Kart med forekomst nr. 1,3,4 og 6: 

Vangrøftdalen seterveglag A/L er en sammenslutning av rettighetshavere, grunn-, skog- og setereiere innenfor landskapsvernområdet. Veglaget har ansvar for 40 km vei og 6 bruer. Minimumskrav til vegstandard er sikker framkommelighet med dyrebil og tankbil for melk med totalvekter fra 20-28 tonn. I tillegg kommer ordinær buss og persontrafikk. Veiene er ikke vinterbrøytet. 

Grus til vedlikeholdet knuses i eget grustak, og årlig forbruk vil i gjennomsnitt ligge på 700-900 m3  slitasjegrus, men behovet er stadig økende i takt med økt trafikk. Grus og fyllmasse til bærelag i forbindelse med utbedringer og forsterkninger av vegen og til bruk på setrene kommer i tillegg med anslagsvis 50-100 m3/år.

De gruskvalitetene det er behov for, finnes i Vangrøftdalen, jf. GeoFuturums rapport nr. 7/95. Til fremtidig uttak av grus for vedlikehold av setervegene i Vangrøftdalen anbefaler seterveglaget de alternative forekomstene nr. 5G, 6 og 8.

Kjurrudalen vegvedlikeholdsområde:

Følgende retningslinjer for massetak i Kjurrudalen vegvedlikeholdsområde gjelder:

• Som hovedforsyningskilde for Kjurrudalen anbefales grustaket på Henningsmoen. Hvis forsyningen fra dette taket blir stanset, anbefales det å forhandle om uttak fra Vangrøftdalen, fortrinnsvis fra forekomst nr. 6.

• Masseforekomstene som finnes innenfor Kjurrudalsområdet frarådes utnyttet av kvalitetsmessige grunner.

• Fra forekomst nr. 1 kan det likevel tas ut sams masse til fyllmasse på setre og hytter og til vedlikehold av stikkveger med liten trafikk. Uttak kan bare foregå i samsvar med en uttaksplan som forvaltningsmyndigheten har ansvar for å utarbeide. Uttaksplanen skal også inneholde retningslinjer for istandsetting.

Kart med forekomst nr. 1,3,4 og 6: 

Forekomst nr. 1 ved Gammelseterbrua er ikke nøyaktig volumberegnet, men ved full utnyttelse kan sannsynligvis mer enn 50 000 m3 masse tas ut. Eskeren er et interessant vitnesbyrd om dreneringsforholdene i området mot slutten av siste istid. Ut fra en naturhistorisk vurdering bør derfor alt masseuttak fra eskeren opphøre. Hvis det likevel skal gis anledning til uttak, bør driften begrenses til kun ett uttakssted.

På grunn av kvaliteten, anbefales ikke massene i forekomsten benyttet til produksjon av slitelagsgrus til hovedvegnettet. Massene kan derimot benyttes til vedlikehold av stikkveger med liten trafikk.