Formålet med opprettelsen av landskapsvernområdene i seterdalene inn mot Forollhogna nasjonalpark er:

å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. 

For å ivareta områdenes verdier som kulturlandskap er det helt sentralt at den aktive seterdrifta fortsetter sammen med at ulike dyr (sau, ku, geit, ungdyr, hest) går på utmarksbeite.

I seterdalene inn mot Forollhogna nasjonalpark er det fremdeles et aktivt seterliv av et visst omfang. Spesielt gjelder dette følgende områder (tall for 2005):

o   Vangrøftdalen og Kjurrudalen i Os kommune. Ca. 100 setrer registrert innenfor området. 30 setrer  i aktiv drift med melkeproduksjon. Mange andre setervoller høstes i form av beite eller slått. Ca. 7000 dyr (sau, ungdyr, kyr) slippes på utmarksbeite.

o   Budalen  og Endalen i Midtre Gauldal kommune. Totalt 15 setrer registrert innenfor verneområdet i Budalen. 3 setrer registrert innenfor verneområdet i Endalen. Totalt 18 setrer i drift.

o   Londalen og Ørvilldalen i Vingelen, Tolga kommune. 6 setrer i drift med melkeproduksjon. 1 seter i drift med dyr på beite.

o   Magnilldalen – Busjødalen, Tolga og Tynset. 5 registrerte setrer. 3 setrer i drift.

I landssammenheng er områdene helt unike med bakgrunn i det antall setre i drift som ligger innenfor verneområdene.

Vangrøftdalen og Kjurrudalen, samt Budalen og Endalen er i særstilling når det gjelder antall setrer i drift. Disse områdene er i tillegg registrert og prioritert som særskilt verdifulle kulturlandskap på landsbasis. Se nedenfor (nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap).

Setring har vært en vanlig driftsform i hele landet og har hatt stor betydning både økonomisk og kulturelt. Antall setrer i drift har imidlertid gått sterkt tilbake.

De fire største seterfylkene er Oppland, Hedmark, Buskerud og Sør-Trøndelag. Antall enkeltsetre i drift er klart størst i Hedmark og Oppland. I Hedmark er setringa i hovedsak knytta til Nord-Østerdalen. I Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal er det mange fellessetrer, noe som er mindre utbredt i Nord-Østerdalen og i dalførene inn mot Forollhogna. Her drives det fremdeles tradisjonell seterdrift med dyra på utmarksbeite. 
 

Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap
En "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" ble gjennomført i 1991 til 1994 for å fange opp større kulturlandskapsområder basert på både biologiske, økologiske og kulturhistoriske verdier. Representative, særpregede landskap og landskap med stor artsrikdom og variasjon er hovedkategorier som inngikk i registreringen, som ga et resultat på til sammen 276 områder med høyest prioritet fordelt på 18 fylker. 

Etter Norges 43 landskapsregioner er det plukket ut 112 områder for synliggjøring i en nasjonal oversikt.

De høyest prioriterte følges opp med utarbeidelse av forvaltningsplaner. Fylkesmennenes miljøvernavdelinger (FMVA) er ansvarlige. Dataene er for noen fylker tilgjengelige i en egen database, og skal for alle fylker gjøres tilgjengelige i den nasjonale naturbasen. Videre planlegges det at disse skal inngå i et overvåkingssystem. 

For særlig verdifulle kulturlandskap i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap med både kulturhistoriske og økologisk/biologiske verdier se Naturbasen og Miljøstatus.

• Gå til Naturbasen
• Gå til Miljøstatus (under: naturområder, relaterte tema: kulturlandskap)