2000 vinterdyr?

Skal 2000 vinterdyr være bestandsmålet i neste femårsplan? Det spørsmålet blir diskusjonstema i samtlige jaktfelt i Forollhogna villreinvald fram til årsmøtet i 2012. Foto: Arne Nyaas

Bestandsplanen for Forollhogna villreinvald (villreinområde) er moden for rullering. På årsmøtet i Ålen samfunnshus i går la villreinutvalget fram et revidert forslag for neste femårsperiode. Det store diskusjonstemaet ble bestandsmålet. Fortsatt 1700 til 1800 vinterdyr, eller en økning? Kåre Merket fra Soknedal fjellstyre mente at tida er inne til å øke til 2000 vinterdyr. Av samme mening var Dalsbygda Jaktlag/Jaktsameie. Budal har tidligere antydet at en bestandsøkning bør vurderes, mens John Haakon Stensli fra Vingelen Sameie foreslo at rulleringen av planen utsettes i ett år - slik at bestandsmålet kan diskuteres lokalt før vedtaket fattes. Et enstemmig årsmøte sa seg enig, og saken utsettes til 2012.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Rettighetshaverne i Forollhogna har for vane å samarbeide godt, noe villreinområdet er kjent for i landssammenheng. Samarbeidsånden ble utslagsgivende, også i går. At Villreinnemnda for Forollhogna tidligere i vinter godkjente søknaden fra grunneiere i Røros om opprettelse av Røros Vestre Villreinvald med et tellende villreinareal på 105.600 dekar, er derimot en sak som har skapt mye usikkerhet og mange ubesvarte spørsmål innad blant rettighetshaverne i Forollhogna villreinvald (villreinområde). Rørosingene har ikke villrein på sitt område - og dette poengteres sterkt og uten unntak blant rettighetshaverne i Forollhogna villreinvald i dag.

To vald - to regimer

Ting må gå seg kraftig til før Røros kan starte jakten på villrein i Forollhogna. I gårsdagens møte ble Forollhogna villreinvald tildelt 600 dyr i kvote - og Røros Vestre villreinvald 34 dyr, totalt 634 dyr. Den 20. august starter jakta på de 600, mens de 34 "rørosdyrene" i realiteten er fredet i høst.

- Forhandlinger nå må skje mellom Forollhogna villreinvald og Røros Vestre villreinvald, ikke mellom jaktfelt i Forollhogna og Røros. Vi trenger tid på å få til ei løsning som alle kan leve med, var den strenge beskjeden fra villreinutvalget til rettighetshaverne i går. Dermed har de 17 jaktfeltene i Forollhogna villreinvald inntil videre lagt "rørosballen" død.

Last ned kvotetildelingen for Forollhogna villreinvald, pdf - 13 MB eller jpg - 0,9 MB

Utvidet fellesjakt

Erfaringen med fjorårets fellesjaktordning på tirsdager og onsdager var så god at et enstemmig årsmøte i går vedtok å utvide ordningen til å omfatte tirsdager, onsdager og torsdager fra og med 26. august til og med 19. september. Med unntak av Vingelen, Grøntjønnan og Magnillsjøan var samtlige jaktfelt med på fellesjaktordningen i fjor. Vingelen og Magnillsjøan signaliserte i går at de heller ikke blir med i år, sjøl om Arne Norstad røpet at Magnillsjøan "er på glid". Ingen forventer at Grøntjønnan slutter seg til fellesjaktopplegget.

Sperregjerde til 1,3 millioner

Sperregjerdet som planlegges bygd langs jernbanelinja fra Glåmos til Nesvolden er kostnadsberegnet til 1,3 millioner kroner. Jernbaneverket har signalisert at etaten støtter prosjektet med 200 000 kroner. Nå jobbes det med å få til et møte på departementsnivå (MD og LMD) for om mulig å få vedtatt ei finansieringsplan.

- Vi jobber fortløpende overfor MD med saken, opplyste utvalgssekretær Terje Borgos på møtet i går.

Fra venstre og rundt bordet: Sekretær Terje Borgos, utvalgsleder Hallvard Urset, møteleder Jon Karstein Skogåstrø, styremedlem Per Bjarne Bonesvoll, referent Roger Gundersen, kasserer Jon Kåre Flatberg og Kristin Merete Røttum fra Bjørkan Regnskap AS. Foto: Arne Nyaas

Flatberg ut - Granvold inn

Etter åtte år som kasserer i villreinutvalget i Forollhogna valgte Jon Kåre Flatberg fra Haltdalen å takke for seg på årsmøtet i går. Inn kommer Tor Granvold fra Kvikne. Også styremedlem Per Bjarne Bonesvoll fra Rognes var på valg, men takket ja til gjenvalg. Ny i valgkomitéen blir Arnt Strand fra Kvikne.

Etter åtte gode år som utvalgsmedlem og kasserer i Forollhogna villreinområde (villreinvald) valgte Jon Kåre Flatberg (til høyre) å takke for seg på årsmøtet i Ålen i går. Utvalgsleder Hallvard Urset overrakte en flott håndlaget kniv i gave. Foto: Arne Nyaas

Mulig radiomerking om to år

Spørreundersøkelsen blant villreinjegerne i Forollhogna fortsetter også til høsten. Undersøkelsen har så langt pågått i fire år, og har brakt mye god viten allerede. Forsker Olav Strand i Norsk institutt for naturforskning (NINA) tok turen til Ålen i går, både for å orientere om resultatene fra undersøkelsen men også for å svare på spørsmål knyttet til mulig radiomerking av dyr i Forollhogna. Spørsmålet har vært reist på flere årsmøter. I Forollhogna ønsker både villreinutvalget og forskeren å belyse hva som skjer med kalver som har fått mora skutt, kontra kalver som har mora å støtte seg til i den påfølgende vinteren. Det sentrale spørsmålet som ønskes belyst, er om morløse kalver "skvises" rangsmessig, blant annet i matfatet, og hva dette  utviklingsmessig betyr for kalven.

- Per dato er det ikke disponible midler til radiomerking i Forollhogna, men flere pågående prosjekter avsluttes i løpet av neste år, og da kan Forollhogna komme med, opplyste Strand.

Et enstemmig årsmøte støttet ønsket fra villreinuvalget om å jobbe videre med radiomerkingsprosjektet.

Forsker Olav Strand fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har via den pågående spørreundersøkelsen blant jegerne og annet innsamlet datagrunnlag i Forollhogna, satt flere dagsaktuelle tema på kartet. Han kom med ett klart råd til villreinutvalget i gårsdagens møte i Ålen: - Putt enda mer innsats i tellingene. Det er her de store variasjonene forekommer! Foto: Arne Nyaas

01.05.2011

Jaktfilm, nytt kart og trekning

Jon Kåre Flatberg (fra venstre), Hallvard Urset, Terje Borgos og Per Bjarne Bonesvoll studerer det siste kart-utkastet over Forollhogna-området. Flere parter samarbeider og målet er at ny-kartet skal være klart til årets jakt. Foto: Arne Nyaas

Skadeskytingsprosenten i Forollhogna skal ned! Det er arbeidsutvalget og rettighetshaverne skjønt enige om. En femten minutter lang jaktfilm skal bevisstgjøre jegerne. Filmen skal være klar til kortutdelingen i høst. Oppdraget er gitt til Per Forsetlund i "Pers Naturvideo". Singsåsbyggen har et rikholdig arkiv, og han kommer både til å plukke noen gode jaktsituasjoner og noen "stygge" - for å vise hvor ille det kan gå når jegeren ikke tenker seg om før fingeren krummes om avtrekkeren.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

- Skyting uten sikker bakgrunn og jakt i skodde er to forhold som vi kommer til å fokusere på. Dette må vi få slutt på. Noen jegere blir for ivrige og sliter med å holde tilbake skudd som aldri skulle ha vært avfyrt. Vi ønsker ikke å formane, derimot vise noen reelle jaktsituasjoner der jegeren har full kontroll og der jegeren ikke har det. Alle har godt av en repetisjon før årets jakt, mener utvalgsleder Hallvard Urset som presiserer at jegerne som er med på opptakene, blir anonymisert. - Per Forsetlund har et rikholdig arkiv etter mange års opptak. Det er jaktsituasjonene som vi ønsker å vise, ikke personene, presiserer Urset.

Seks heldige jegere

Forollhogna har de tre siste årene bedt villreinjegerne om å svare på ei enkel spørreundersøkelse knyttet til jakta og jaktsituasjonen. Utvalget har også bedt jegerne sende med bilde(er) av felt dyr. I fjor høst kom det inn 139 fullstendige svar. Arbeidsutvalget samarbeider godt med Bergans, og på møtet onsdag ble det trukket seks navn. Dette er de heldige i 2010. Premien blir tilsendt:

Paul Brandvold, Dokka - ryggsekk (40 liter), Kjetil Hofstad, Trondheim - ryggsekk (40 liter), Svein Andresen Kaldestad, Borgen - ryggsekk (65 liter), Fred Ove Stallvik Solum, Soknedal - ryggsekk (65 liter), Arild Vik, Oslo - sovepose og Ole Faste Aas, Ålen - sovepose. 10.02.2011

Oppsynsrapporten 2010

Bare godord å høre om fellesjakta

Det går mot fellesjakt i høst også, men ennå er det usikkert om ordningen utvides til tre midtukedager. Arkivfoto: Arne Nyaas

Både villreinjegere, oppsyn og rettighetshavere i Forollhogna er meget godt fornøyd med fellesjakt-forsøket i fjor høst på tirsdager og onsdager f.o.m. 31. august. Fellesjakta resulterte i god felling og jakt uten skadeskytinger. I rettighetshavermøtet på Kvikne i forrige uke signaliserte både Soknedal og Dalsbygda at de gjerne ser fellesjaktopplegget utvidet til høsten - med torsdagen i tillegg. Årsmøtet i månedsskiftet mars/april avgjør dette.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Av totalkvoten på 650 dyr i Forollhogna i fjor høst ble det skutt 589 som ga en fellingsprosent på 90,6. Det er flere år siden fellingsprosenten var så høy i landets nordligste villreinområde. I løpet av fellesjaktdagene ble det felt i overkant av 130 dyr. Mellom 50 og 60 av disse dyrene ble felt i områder som var med på fellesjaktopplegget. Det opplyste oppsynsleder Terje Borgos i rettighetshavermøtet på Kvikne i forrige uke. Borgos sa seg meget godt fornøyd med forsøket, både fellingsmessig og jaktmessig. Ifølge Borgos ble det ikke registrert skadeskytinger i fellesjaktområdene disse dagene - og oppsynslederen har sjøl tatt til orde for at fellesjaktordningen bør utvides til tre ukedager kommende høst. - Jegerne som vi var i kontakt med, likte også ordningen meget godt, kunne Borgos fortelle.

Fjelloppsyn Frode Aalbu fra Kvikne var av samme mening: - Jakta på fellesjaktdagene gikk rolig og fint. Et meget positivt forsøk, mente Aalbu som sjøl var med på å foreslå ordningen innført i fjor.

- Fellesjakta var kjempelurt. Takk til Kvikne som foreslo dette. Ta gjerne torsdagen med i tillegg, var beskjeden fra Kåre Merket fra Soknedal fjellstyre. Av samme mening var Vegar Lillebakken: - Dalsbygda er positiv til fellesjakta og vi er positiv til at ordningen utvides, var beskjeden fra ham.

-Målet må være å få med flest mulig områder. Hva sier Vingelen til ordningen nå? ville Per Bjarne Bonesvoll fra Budal vite. Spørsmålet rettet han til John Haakon Stensli, som svarte følgende:

-I Vingelen opplever vi at vi har nok jegere, på enkelte dager. Dyrene står ofte på vingelsgrunn i flere dager i strekk. De som betaler hos oss, synes at det er nok jegere på området vårt. Vi er opptatt av at jakta foregår på en forsvarlig måte, og da er jegerantallet en avgjørende faktor.

- For jaktutøvelsens del tror jeg at torsdagen vil ha mer å si enn å få med Vingelen, Grøntjønnan og Magnillsjøan, påpekte Terje Borgos, som må vente til årsmøtet for å se om fellesjaktordningen utvides til tre midtukedager. At det går mot fellesjakt også i høst, hersker det liten tvil om.

Fjorårets felling fordelt på ukedager. Grønne søyler viser felte dyr på dagene med fellesjakt. (Diagram fra oppsynsrapporten 2010)

Sterkt fokus på skadeskyting, også kommende høst

- Med unntak av skadeskytingsprosenten på to er vi svært godt fornøyd med jakta i fjor høst. Sjøl om skadeskytinga totalt gikk ned i fjor, sammenlignet med jakta i 2008 og jakta i 2009, må vi fortsatt jobbe for å bedre jaktutøvelsen. Det blir sterkt fokus på dette i år også, og vi har engasjert Per Forsetlund til å lage en film om skadeskyting. Vi kommer til å be rettighetshaverne vise denne filmen på kortutdelingsmøtene, opplyste utvalgsleder Hallvard Urset.

Fra Vingelen ble det i tillegg påpekt hvor viktig det er at villreinjegerne synes i terrenget, rent sikkerhetsmessig. - Signalfarger er avgjørende, mente John Haakon Stensli.

Undertegnede gjør på sin side oppmerksom på at Villreinrådet i Norge har produsert to nye capser, en rød og en orange. Dette ble gjort i forbindelse med 25-årsjubiléet for årboka VILLREINEN i fjor. Disse capsene er godt synlige i jaktterrenget, og betyr økt sikkerhet for deg som jeger. Les mer om disse capsene.

Økt vinterbestand til 2000 dyr?

Gjeldende bestandsplan for Forollhogna villreinområde for årene 2006 til 2010 er under revisjon, og ny plan for årene 2011-2015 skal vedtas på årsmøtet til våren. I gjeldende plan er 1700 til 1800 vinterdyr målet. I møte på Kvikne reiste Per Bjarne Bonesvoll fra Budal spørsmålet om tida er inne til å øke vinterbestanden. Konkrete synspunkter på dette fikk han ikke, derimot ble det spurt om beitet tåler en eventuell økning i antall dyr. I NINA Rapport 528 (som kom i fjor) "Villreinen i Forollhogna. Status og leveområde" (side 38 og 39) vises det til at "sommerkapasiteten", med fratrekk av beiteopptaket fra sau i området, er beregnet til 2000 til 2500 voksne rein pluss årets kalver. Samme rapport konkluderer med at Forollhogna-området har kapasitet for vel 2000 rein om vinteren. 18.01.2011

- Kan ikke si nei til søknaden fra Røros

Rettighetshaverne i Forollhogna var samlet til møte på Kvikne i går kveld, for blant annet å diskutere årets oppsynsrapport, jegermoral og erfaringene med "fri jakt" på tirsdager og onsdager. Det ble også en diskusjon om ønsket fra Røros om innlemmelse i villreinområdet. Foto: A. Nyaas

Grunneiere i vestre deler av Røros ønsker å være med i Forollhogna villreinområde. Arealet i Røros er på 107 000 dekar, og vil - med nåværende kvotestørrelse - utløse en fellingsrett på cirka 40 dyr årlig. Villreinområdet ble opprettet i 1956 - og klart definert av Landbruksdepartementet. I rettighetshavermøtet på Kvikne i går kveld påpekte to av nemndmedlemmene følgende: "Vi kan ikke si nei til søknaden fra Røros". Av samme mening var områdesekretær Terje Borgos. Brevet fra Landbruksdepartementet blir med andre ord avgjørende når søknaden behandles i villreinnemnda. Ifølge nemndleder Per Ousten vil vedtaket fattes før årsmøtet i Forollhogna villreinområde i mars/april.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Forollhogna villreinområde har per dato et tellende areal på 1.843.181 dekar, som omfatter områder i Midtre Gauldal, Rennebu og Holtålen i Sør-Trøndelag og Os, Tolga og Tynset i Hedmark. Det omsøkte området i Røros har ifølge opplysninger gitt under møtet på Kvikne i går kveld, et tellende areal på 107.000 dekar. Til sammenligning har Holtålen i dag et tellende villreinareal på 368.700 dekar og Os et tellende areal på 220.000 dekar.

- Vi har mottatt søknaden fra Røros, og nemnda har diskutert saken i to møter allerede. Vi kommer til å fatte vedtak i god tid før årsmøtet i villreinområdet, bekrefter Per Ousten, som viser til det 54 år gamle brevet fra Landbruksdepartemenet og bekrefter at også han er av samme mening: Søknaden fra Røros må godkjennes.

- Når Røros blir med, vil det - med dagens kvotestørrelse - utløse en fellingsrett på cirka 40 dyr. Villreinen i Forollhogna beiter ikke på Røros-området i dag. Kommer nemnda til å ta hensyn til dette når vedtaket fattes?

- Årsaken til at Røros ikke har vært en del av Forollhogna villreinområde så langt, er at rørosingene ikke tidligere har vist interesse for dette. Nå er situasjonen en annen. Når nemnda fatter vedtaket vil Landbruksdepartementets definisjon av villreinområdet bli avgjørende, men vi kommer også til å vektlegge villreinens bruk av området.

- Kvoten kan med andre ord bli redusert?

- Villreinnemnda kan ta hensyn til villreinens bruk av området, ja, bekrefter nemndleder Per Ousten.

Brevet fra Landbruksdepartementet

I brevet fra Landbruksdepartementet til fylkesmennene i Hedmark og Sør-Trøndelag, datert 23. juni 1956, står blant annet følgende om villreinjakta i Forollhogna:

"Det vil fra i år av forsøksvis bli åpnet adgang til villreinjakt i fjellpartiet kring Forollhogna. Området som ligger mellom Gloma, Gaula, Sokna, Orkla og Tunna, skal ifølge foreliggende opplysninger berøre herredene Tynset, Kvikne, Tolga og Os i Hedmark fylke og Rennebu, Glåmos, Ålen, Haltdalen, Singsås, Budal, Støren og Soknedal i Sør-Trøndelag fylke. En kjenner imidlertid ikke til om åpningen av adgang til villreinjakt i området har praktiske interesser for alle disse herreder".

Glåmos ble opprettet som eget herred i 1926, da Røros ble delt i fire: Brekken, Glåmos, Røros og Røros landsogn. 1. januar 1964 ble de fire kommunene slått sammen til én: Røros kommune.

Kartet viser det aktuelle området som grunneiere i deler av Røros vestre ønsker innlemmet i Forollhogna villreinområde. NB: Det omsøkte området er ikke avmerket på dette kartet. Kartgrunnlag: NINA Rapport 528 (2010)

NB: Vi kommer tilbake med mer stoff fra rettighetshavermøtet på Kvikne onsdag 12. januar.

13.01.2011

Trekker villreinen østover?

Bukkeflokken på Gardåhøgda. Foto: Arne Nyaas

Se kartplottet i større versjon.

Innen grensa for det tellende villreinarealet har Forollhogna store områder i øst med lavt beitetrykk. De senere årene har det vært fotografert dyr på vinterbeite i området Falkhøgda/Dalbusjøhøgda i Dalsbygda, men ikke så langt øst som Gardåhøgda sør for Elgsjøen/Øyungen i Holtålen. Derfra er det seks kilometer i luftlinje til Kjølidalen/Kjurrudalen. På senhøsten i fjor trakk 200 til 300 tamrein fra Riast-Hyllingen inn i dalføret, men ble etter noen dager drevet østover igjen. Observasjonen av bukkeflokken på Gardåhøgda i går viser uansett nytten av arealbruksregistreringene. Last ned rapporten etter gårsdagens flyregistrering (pdf). Se flere bilder.  24.11.20

- Hognatrafikken sperrer villreintrekket

Forollhogna sett fra nord. Sommers dag går det en jevn strøm av fotturister fra Synnerdalen til toppen av Hogna. Den store trafikken bekymrer villreinutvalget, som viser til at villreinen hindres i å trekke til og fra beiteområdene nordøst for Forollsjøen. Foto: Arne Nyaas

- Etableringen av nasjonalparken har ført til en formidabel økning av ferdsel langs stiene fra Såttåhaugen og Synnerdalen og opp på toppen av Forollhogna.  Denne trafikken er nå så stor at den til tider er en sperre for reinens trekk mellom områdene nordøst for Forollhogna og det øvrige villreinområdet. 

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Dette påpeker villreinutvalget som krever at konsekvensene av ferdselen fra Såttåhaugen og Synnerdalen og opp på Hogna-toppen vies bred plass i den regionale planen som skal utarbeides for Forollhogna-området. Villreinutvalget krever også at problemene med tamreinovergangen på strekningen Glåmos-Nesvollen tas med i planen, samt eventuell framtidig utnyttelse av mineralforekomsten i Gruvdalen i Holtålen/Os - og de konsekvenser dette måtte få for grådyra i landets nordligste villreinområde.

Planprogrammet (pdf) er nå til høring. Hensikten med planprosessen er å utarbeide en regional plan for Forollhogna villreinområde som skal sikres en helhetlig og langsiktig forvaltning av leveområdet for villreinen, og avklare rammer og muligheter for bærekraftig verdiskapning og næringsutvikling i området. NINA Rapport 528 (pdf) utgjør et viktig fundament. Det samme gjør arealbrukskartet (pdf) utarbeidet av Norsk Villreinsenter.

-Generelt for villreinområdet vil det være riktig å peke på det arbeidet som ligger bak NINA-rapport 528 og de grenser for villreinens bruk av området som er trukket opp i rapporten.  Villreinens bruk av områder skifter over tid, og områder som ikke har vært spesielt aktivt bruk i perioder, vil i nye perioder bli aktivt brukt og derfor være viktig for villreinen over tid i forhold til utnyttelse av områder for fritidsbebyggelse, infrastruktur og annen intensiv utnyttelse.  Det presiseres at tradisjonell beitebruk går hand i hand med villreinens bruk av områdene.  Dette er viktige forhold som må vektlegges i planarbeidet, påpeker villreinutvalget i sin høringsuttalelse. Utvalget ser det som svært viktig at de ulike brukerinteressene blir tatt med i prosessen videre, og håper at dette blir godt ivaretatt gjennom referansegrupper og samarbeidspartnere.

Ber jegerne svare på spørreundersøkelsen

Årets villreinjakt er over og villreinutvalget ber jegerne svare på spørreundersøkelsen (obligatorisk). Siste frist er 1. oktober. Utvalget minner også om at jaktkortene skal leveres til respektiv rettighetshaver umidelbart- dersom kortet ikke allerede er levert. Rettighetshaverne skal på sin side sende inn statistikk på tilsendt skjema.

Rullering av bestandsplanen

Inneværende bestandsplan ble utarbeidet i 2006 og gjelder til og med 2010. Nå skal planen rulleres. Villreinutvalget henstiller til rettighetshaverne å komme med sine innspill innen 15. november. Deretter starter villreinutvalget arbeidet med å utarbeide en ny plantekst. Ny plan skal vedtas på årsmøtet kommende vår.

- Det synes naturlig at den reviderte planen vil bygge på dagens plan.  Villreinutvalget ønsker imidlertid at rettighetshaverne går gjennom gjeldende plan og kommer med eventuelle innspill til endringer overfor villreinutvalget.  På grunnlag av mottatte innspill vil så utvalget utarbeide et forslag til ny plantekst som så sendes ut for behandling, opplyser utvalgssekretær Terje Borgos, som ellers påpeker dette:

- Samtidig ber en om at reindriftsgruppa/reindriftsadministrasjonen beskriver hvordan et hensiktsmessig gjerde må utformes samt framskaffer erfaringstall for kostnad forbundet med etablering og framtidig vedlikehold.  Dette vil også være nødvendige opplysninger for arbeidsgruppa i det videre arbeidet, påpeker Terje Borgos i brevet hvor han ber om tilbakemeldinger innen 15. oktober. 23.09.10

- Sperregjerdet skal bygges!

Dagens møte på Røros Hotell blir historisk. Partene er enige om å samarbeide for å bygge sperregjerdet langs jernbanen fra Glåmos til Nesvollen. I tillegg skal det samarbeides om vedlikeholdet. Men først skal ei arbeidsgruppe jobbe både raskt og effektivt. Foto: Arne Nyaas

- Sperregjerdet skal opp. Dette skal vi løse i fellesskap! konkluderte Hallvard Urset, leder i villreinutvalget i Forollhogna, etter dagens drøftingsmøte på Røros Hotell. Møtet blir historisk. Nå skal det settes en effektiv stopper for tamreintrekk vestover og inn i villreinområdet.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Ei arbeidsgruppe bestående av to personer fra villreinutvalget i Forollhogna (som også skal ha sekretærfunksjonen), én person fra reindriftsnæringa, én person fra Jernbaneverket og én person fra grunneiere/beiteberettigede i Røros/Ålen setter nå fortgang i arbeidet med å få realisert sperregjerdet langs jernbanen fra Glåmos til Nesvollen i Ålen, ei strekning på godt 12 kilometer. Når referatet fra møtet i dag foreligger, skal representantene i styringsgruppa oppnevnes. Alle viktige forhold skal avklares før byggestart, inklusive kostnad, kostnadsfordeling og avtale om vedlikehold. Stein Ranøien fra Jernbaneverket signaliserte at hans etat kan bidra med anslagsvis 200.000 kroner, samt utkjøring av materiell.

- Vi er nødt til å samarbeide skal vi få til dette. Jernbaneverket setter ikke opp gjerdet på eget initiativ, poengterte Ranøien som jobber med sikkerhet på Rørosbanen.

-Jernbanen er ikke noe stort problem for oss så lenge det kjøres sakte på strekningen. Vi kan leve med situasjonen slik den er, sjøl om det tidvis oppstår en del "bråk" og merarbeid for oss. Vi er likevel for at det bygges et sperregjerde, og vi kan godt forskuttere hele kostnaden om det skulle bli behov for det, røpet reineier Inge Even Danielsen, som innledningsvis sa seg skuffet over at Miljøverndepartementet ikke hadde anledning til å sende en representant til Røros. - Miljøverndepartementet er kjent med problematikken, og departementet burde vært her i dag!

Inge Even Danielsen røpet for øvrig at reindriftsnæringa kommer til å gå imot at Røros Vest innlemmes i Forollhogna villreinområde. - Vi trenger denne buffersonen for å ta tilbake reinen.

Dette fikk Johan Danielsen fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) til å reagere: - Et ønske om utsetting av villrein lenger øst enn nå, er helt uaktuelt. En slikt ønske kan jeg legge dødt, her og nå, understreket Danielsen, som ellers presiserte at direktoratet ikke går imot at det settes opp et sperregjerde på strekningen Glåmos-Nesvollen. Verre blir det med penger: -Vi har sjekket. Slik det ligger an i dag har vi ikke hjemmel til å bidra økonomisk, røpet Danielsen.

Morten Floor, rådgiver i Landbruks- og matdepartementet, har heller ikke hjemmel til å bidra økonomisk, i dag: - Men en slik fullmakt kan vi skaffe. For oss er det avgjørende at det foreligger en plan for arbeidet som skal gjøres, og vi må ha et sikkert kostnadsoverslag før vi bestemmer oss, presiserte Floor.

- I den grad et sperregjerde er med på å løse et problem, så er sjølsagt Røros kommune velvillig innstilt til dette, presiserte etatsjef Ingvar Estenstad.

- Ålen fjellstyre ser positivt på at det bygges et sperregjerde. Forutsetningen er at vi blir enige om ei god vedlikeholdsavtale. Ei dårlig avtale og dårlig materiell er hovedårsakene til at gjerdet som ble forsterket på 60-tallet, forfalt som det gjorde, mente Einar Skårdal, nestleder i fjellstyret.

- Vi nedsetter ei arbeidsgruppe i dag. Det tar ikke lang tid å skaffe beslutningsgrunnlaget, og det blir relativt enkelt å regne ut gjerdekostnaden. Her vil det stå om penger. For vår del har vi allerede løftet saken opp på et høyere nivå. Vi har orientert Miljøverndepartementet, som ikke har svart. Reindriftsnæringa kommer uansett til å jobbe videre med saken, som kan få stor betydning også i andre sammenhenger, mente Inge Even Danielsen.

- Jeg har ei bønn til alle i salen. Vær løsningsorientert. I denne saken er det det som teller, formante Jon Kåre Flatberg, kasserer i villreinutvalget.

-Vi skal komme i mål, for gjerdet skal opp! konkluderte Hallvard Urset, leder i villreinutvalget - og vert for møtet på Røros i dag.

Reineier Inge Even Danielsen

Stein Ranøien fra Jernbaneverket

Morten Floor fra Landbruks- og matdepartementet (nærmest).

Fra venstre: Terje Borgos, sekretær i villreinutvalget, Hallvard Urset, leder i villreinutvalget og vert for dagens møte på Røros, og etatsleder Ingvar Estenstad i Røros kommune.

29.06.10

Innkaller til stormøte om bygging av sperregjerde

Et sperregjerde langs jernbanen fra Glåmos til Nesvollen er nødvendig for å hindre at tamrein trekker inn i Forollhogna villreinområde. Senest i fjor høst var flere hundre tamrein så langt vest som Kjurrudalen i Dalsbygda. Last ned bildet over i større versjon. Foto: A. Nyaas

Villreinutvalget i Forollhogna og reindriftsutøverne i Røros-distriktet er enige om at det må bygges et sperregjerde langs jernbanen fra Glåmos stasjon til Nesvollen for å hindre at tamrein trekker vestover og inn i Forollhogna villreinområde. Senest i fjor høst var flere hundre tamrein så langt vest som Kjurrudalen i Dalsbygda. Nå innkaller Villreinutvalget til stormøte på Hotell Røros tirsdag 29. juni.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

På adresselista står blant andre Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Landbruksdepartementet, reindriftsnæringa, fylkesmenn, Jernbaneverket, kommuner, fjellstyre og grunneiere. Målet er å stable på beina ett "spleiselag" der alle berørte parter bidrar for å løse problemet, en gang for alle.

Problemene med at tamrein trekker over Riksveg 30 og Rørosbanen er av eldre dato, og det har vært innkalt til møter tidligere for å løse problemet. Etter et fellesmøte på Røros i oktober 1967 i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, ble det ordinære jernbanegjerdet langs Rørosbanen forsterket på strekningen Glåmos-Nesvollen (12,5 kilometer). - Gjerdet virket meget positivt i starten, men det var visse problemer med noen underganger og overganger der lukking av grindene ikke ble etterfulgt til alle tider. Det ble imidlertid ikke sagt noe om hvem som hadde ansvaret for vedlikeholdet av dette gjerdet, og gjerdet har nå forfalt og utgjør i dag ikke noe hinder for tamreinens trekk inn i Forollhogna villreinområde/Forollhogna nasjonalpark, påpeker villreinutvalget i møteinnkallingen.

- Dagens situasjon er uholdbar for alle berørte parter. For reindriften medfører gjeting, tilbakedriving og nedskyting mye ekstra arbeid og utgifter. Det samme gjelder for villreinutvalget og berørte oppsyn. Det er derfor full enighet mellom reindrifta og Forollhogna villreinutvalg at det må iverksettes tiltak for å hindre tamreinens trekk inn i villreinområdet. Alternative tiltak er vurdert, og man har ut fra dette konkludert med at sperregjerde er det beste alternativet. Jernbaneverket er også opptatt av å unngå påkjørsler av tamrein som trekker ned på jernbanelinjen. Det har vært årlige påkjørsler og for noen år siden ble nærmere 40 dyr påkjørt nord for Vongravsgrenda i Holtålen. Jernbaneverket har nå satt opp gjerde på denne strekningen, noe som har gitt gode resultater, skriver villreinutvalget i møteinnkallingen.

Villreinutvalget frykter at sperregjerdet som nå reises nord for Aursunden i Røros, vil forsterke overgangsproblemet på strekningen Glåmos stasjon-Nesvollen. - Dette sperregjerdet vil fungere som et ledegjerde og føre deler av tamreinflokken vestover mot Rugeldalen og videre inn i Forollhogna villreinområde, hevder villreinutvalget som håper at Røros-møtet den 29. juni vil resultere i ei endelig løsning på problemet.  10.06.2010

En trofast Hogna-beundrer

En selvskreven gjest på årsmøtet i Dalsbygda forrige lørdag var Jens Loddgard (72) fra Melhus i Sør-Trøndelag. - Forvaltningsmessig er Forollhogna et foregangsområde. Her blir folk alltid enige, understreker melhusbyggen som deltok på sitt 41. årsmøte i Hogna-regi. Foto: Arne Nyaas

Jens Loddgard (72) fra Melhus i Sør-Trøndelag er sammen med Arne Nordstad fra Tynset den som har vært på flest årsmøter i Forollhogna villreinrområde. Forskjellen er at Arne er grunneier, mens Jens møter opp - år etter år - av ren egeninteresse. Her forteller han hvorfor.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

- Med unntak av året da far min ble gravlagt, har jeg deltatt på samtlige årsmøter i Forollhogna villreinområde. Det første var i 1969. Da jobbet jeg på viltkontoret i Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (DVF), hvor jeg blant annet syslet med villrein. Husker godt jobben med å skrive ut alle tillatelsene til rettighetshaverne, over 600. I 1969 ble jeg invitert av villreinutvalget til å være med på årsmøtet i Forollhogna, og jeg ble så imponert at jeg siden har deltatt på årsmøtene av ren egeninteresse. Jeg er sjøl grunneier i Vassfjellet, og jeg vet hvor vanskelig det kan være å bli enig. Det spesielle med villreinforvaltningen i Forollhogna er den gode organiseringen og ikke minst, det gode samarbeidet. Dette er rett og slett imponerende, mener Jens Loddgard som med glede minnes flyturene som han fikk være med på, både i Forollhogna-området og i Lesja-fjellet.

- Én person har utmerket seg spesielt i Forollhogna, og det er Jon J. Meli. Han har vært til stor inspirasjon for meg og mange andre. Husker godt at når samtalen kom inn på ham i direktoratet, ble det rene andaktsstemningen. I forvaltningssammenheng er Jon J. Meli en guru, understreker Jens Loddgard, som med hytte i Rugeldalen garantert blir gjest også på framtidige Hogna-årsmøter. 23.04.2010

650 i kvote, fellesjakt og fokusering på skadeskyting

Skadeskytinga i Forollhogna skal ned! 18 skadde og døde dyr i 2008 og 21 skadde og døde dyr i 2009, er alt for mye. Oppsynsleder og sekretær Terje Borgos gikk sterkt ut i dagens årsmøte, her sammen med årsmøtereferent Ola Krog fra vertskapet Dalsbygda Jaktlag/Jaktsameie (t.v.).

Et enstemmig årsmøte står bak vedtaket om 650 dyr i kvote til høsten. Det er en reduksjon på 250 dyr fra jakta i fjor. Bestandsmålet på 1700 til 1800 vinterdyr er nådd. Det er derimot ikke målsettingen om lavest mulig skadeskyting. Forollhogna har vært kjent for meget god jaktutøvelse og lav skadeskyting i mange år. Store kvoter i 2008 og 2009 med totalt 39 skadde og døde dyr, endret den oppfatningen. Men nå skal det tas tak, igjen. Fellesjaktordningen på tirsdager og onsdager fra 25. august blir et viktig bidrag, takket være innspillet fra Kvikne fjellstyre.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Med Dalsbygda Jaktlag/Jaktsameie som dyktig vertskap og en profesjonell ordstyrer i tidligere jaktlagsleder Leif Kåre Kvangraven, var dagens årsmøte unnagjort i løpet av fire timer inklusive en god halvtimes pause med reinsdyrskav (finnbiff) og marsipankake/kaffe på menyen. Serveringen sørget Kjellrun Mylius og Randi Brænd i Fjellfølge DA for, med god hjelp av Rof Egil Krog (Daltinn).

Positive til fellesjakt

- Villreinutvalget tar saken og vi koordinerer. Vi er helt nødt til å gjøre noe for å redusere skadeskytinga. Personlig tror jeg at ei slik fellesjaktordning vil gå seg til over tid, mente utvalgsleder Hallvard Urset.

- Fjellstyrene i Midtre Gauldal støtter fullt ut forslaget om fellesjakt, forsikret Kåre Merket, fjellstyreleder i Soknedal.

Skadeskytinga skal reduseres

Totalt 39 skadde/døde dyr i løpet av 2008 og 2009 er totalt uakseptabelt for rettighetshaverne i Forollhogna. Nå skal det tas tak, og årsmøtet oppfordrer samtlige rettighetshavere til å fokusere på årsakene til at dyr skadeskytes - og til å ta sine respektive jegere i skole.

- Dette er samtlige rettighetshavere nødt til å gripe fatt i, og utvalget stiller gjerne opp ved behov. Det er mange årsaker til at dyr skadeskytes. Presset på tampen av jakta forklarer noe, men slettes ikke alt. Oversikten viser at dyr skadeskytes ellers i jakta også. Mye av forklaringen ligger hos den enkelte jeger, som rett og slett har feil innstilling. Vi har tilfeller av stående skyting på dyr i fart, og skyting i skodde. Dette er helt uakseptabelt, og forhold som vi må slå hardt ned på. Litjbukkene, som er den dyregruppa som er vanskeligst å jakte på, greier seg derimot godt. Få litjbukker skadeskytes, og forklaringen er enkel: Her tar jegerne seg på tak. Det må de gjøre ellers også! poengterte en sterkt engasjert oppsynsleder.

- Dette er ei utfordring for oss alle. Som rettighetshavere må vi legge forholdene best mulig til rette for jegerne. Gode overgangsavtaler gir jegerne større forutsigbarhet og er med på å redusere presset - og dermed skadeskytinga, hevdet Arnold Fossum fra Kvikne.

- Folk flest har stor forståelse for at oppsynet og SNO slår hardt til når uforsvarlig jakt resulterer i skadeskyting. I dag synes innsatsen å være konsentrert om andre ting, eksempelvis kjøring på veier i verna områder. Du skal ikke kjøre mange metrene over grensa, så får du ei bot i titusenkronersklassen. Er det riktig prioritering? spurte Arnt Strand fra Kvikne.

- Forhold som oppdages av oppsynet under villreinjakt, det reagerer vi på. Ei stor utfordring for oss kan være å dokumentere hendelsesforløpet. I 2009 kontrollerte oppsynet i Forollhogna 39 prosent av jegerne, opplyste Terje Borgos.

Urset gjenvalgt som leder

Hallvard Urset fra Vingelen ble i dag gjenvalgt for en ny toårsperiode som utvalgsleder, mens Per Bjarne Bonesvoll fra Rognes og Jon Kåre Flatberg fra Haltdalen ikke var på valg. Arne Forodden ble gjenvalgt som revisor, mens Mildrid Svardal rykket opp som revisor. Neste års valgkomité består nå av Ola Eivind Aas fra Soknedal og Leif Ivar Østgårdstrøen fra Dalsbygda. Samtlige valg var enstemmige.

Inge Kroken, tidligere ordfører i Os og tidligere leder av Dalsbygda Jaktlag/Jaktsameie, ønsket utsendingene velkommen til bygds.

Fordeling kvote

17.04.2010

Oppfordrer jegerne til å benytte overgangsavtalene

- Ikke spar jakta til den siste uka. Jakt mens det ennå er romslig med tid, oppfordrer utvalgsleder Hallvard Urset. Arkivbilde fra overgangsjakt i Vingelen. Foto: Arne Nyaas

- Inntrykket mitt er lav felling de første jaktdagene. Mandag var det få jegere ute på terrenget i Vingelen. Benytt overgangsavtalene, mens det ennå er romslig med tid, oppfordrer utvalgsleder Hallvard Urset. - Uttellingen så langt har vært forholdsvis svak, bekrefter oppsynsleder Terje Borgos.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Værtrekken er helt avgjørende i villreinfjellet. Siden jaktstarten torsdag i forrige uke har det stort sett blåst fra sør, og det skal det ifølge yr.no fortsatt gjøre i flere dager framover. Det skaper problemer for jegerne nord for fylkesgrensa. Med unntak av storbukkjegerne må resten av jegerkorpset bare vente på nordatrekken, eller første anledning til å benytte avtaler som er inngått mellom rettighetshavere.

- Studér avtalene nøye, og benytt første mulighet til å besøke terreng som har dyr - og hvor du har anledning til å jakt ifølge inngått avtale. Husk at du må si ifra til din rettighetshaver, før du reiser. Bare et visst antall jegere per dag kan benytte seg av overgangsmuligheten, presiserer Urset som på terrenget i Vingelen har registrert storbukkjegere fra Ålen/Haltdalen, og dalsbygdinger som går inn og ut via eget terreng. - Bygdaingene er blant de ivrigste til å benytte overgangsmuligheten. Det skal de ha ros for, mener utvalgslederen.

- Vær ekstra forsiktig i skogen!

- Med noen få unntak har jaktutøvelsen gått greit, så langt. Oppsynet har fått rapport om tre skadeskutte kalver, og om én påskutt storbukk. En av kalvejegerne varslet sjøl, og den kalven er avlivet. Storbukkjegeren varslet også, etter å ha løsnet tre skudd mot dyret. Da gikk han tom for ammunisjon. Resten lå tilbake i ryggsekken. Vedkommende har opplyst at han - som ei ekstra sikkerhet - brukte en trefoting på geværet. Før bukken forsvant i retning mot Ytjønnan, så jegeren at dyret beitet. Påskytingen skjedde på dalsbygdsida, opplyser Borgos  som antar at vedkommende må ha hatt problemer med kikkerten på børsa.

Oppsynslederen i Forollhogna minner for øvrig jegerne om at de bør være ekstra forsiktige når dyrene trekker ned i skogen. - Problemet er bakgrunnen. Du skal være 100 prosent sikker på at kula stopper etter gjennomskyting, og i skogen er det verre å finne egnet bakgrunn enn i snaufjellet. Ta for all del ingen unødige sjanser!

Villreintelefonen

Villreintelefonen - 82 08 20 90 - som drives av oppsynstjenesten, oppdateres hver kveld ved 19-tida.

- Vi har ett minutt på oss til å legge inn opplysninger. Den tida bruker vi til å fortelle hvor dyrene har holdt til om dagen, så må jegerne sjøl sjekke værmeldinga for neste dag, og sjøl finne ut hvor det kan lønne seg å jakte, oppfordrer Terje Borgos. 25.08.09

Høy fellingskvote, skifte av sekretær og ønske om felles jaktområde

Heidi Ydse har takket for seg etter to travle år som utvalgssekretær i Forollhogna villreinområde. Jobbsituasjonen har gjort det vanskelig for Heidi å fortsette i villreinutvalget. Som takk for innsatsen overrakte utvalgsleder Hallvard Urset blomster og en flott kniv laget av knivsmed Oddleif Drevsjømoen. Foto: Arne Nyaas

Det går mot en ny, travel jegerhøst i Forollhogna. Stammestørrelsen skal reduseres, og 900 fellingstillatelser med følgende fordeling er godkjent av villreinnemnda: 40 prosent kalv, 32 prosent simle og 28 prosent bukk (20 prosent liten bukk og 8 prosent stor bukk).  Årets fellingskvote skapte debatt i årsmøtet som ble avviklet på Berkåk lørdag, men endringsforslag ble ikke fremsatt.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

På bakgrunn av minimumstellingen som ble foretatt fra fly den 14. mars, og en observasjon av fjelloppsynsmann Terje Borgos noen dager senere kunne villreinutvalget med sikkerhet vise til 1890 vinterdyr. Vedtatt bestandsmål i Forollhogna er 1700 til 1800 vinterdyr, og derfor foreslo et enstemmig utvalg 900 dyr i fellingskvote. Regnestykket tar hensyn både til kalvetilvekst, naturlig avgang og forventet felling.

 - I fjor høst var kvoten på 950 dyr. Av disse ble det felt 783, som ga en fellingsprosent på 85. Greier vi å felle 87 prosent til høsten, vil vinterstammen i 2010 likevel være over 1800 vinterdyr, påpekte utvalgssekretær Heidi Ydse.

- Ei kvote på 900 dyr er fornuftig, kommenterte Per Bjarne Bonesvoll fra Budal.

- Vi er så nær fasiten, som det går an å komme, mente Arnt Strand fra Kvikne.

- Vi bør i alle fall ikke regne med flere dyr enn de som er påvist under telling, advarte Jakob Trøan fra Vingelen.

- Det må satses mer på flytellinger. Området har penger nok å ta av. Tallet må være så nøyaktig som overhodet mulig, understreket Arne Nordstad fra Tynset, for øvrig med klar adresse til vedtaket som ble gjort for noen år siden - at minimumstellingen fra fly er avgjørende for kvotefastsettelsen.

Ønsker felles jaktområde

- Høye kvoter og overgangsavtaler betyr hardt jaktpress i lett tilgjengelige deler av villreinterrenget. Det har vi erfart. Jegertrykket bør spres. Det kan vi gjøre ved å opprette et "fellesjaktområde" inne i villreinområdet, lengre fra bilveier. Noe å tenke på? spurte Frode Aalbu fra Kvikne Østfjell Villreinvald. Forslaget kom på tampen av møtet, og ingen tok seg tid til å kommentere utspillet.

Anders Holm fra Grøntjønnan var på sin side opptatt av tamreinproblematikken, og opplyste at ørene på samtlige dyr som felles på deres jaktområde, sjekkes.

- Det gjør vi for å se om dyrene er merket som tamrein. Samtlige rettighetshavere bør be sine jegere om å gjøre det samme, er oppfordringen fra Holm. Dette fikk sekretær Heidi Ydse til å påpeke at dersom jegeren oppdager at hun eller han har felt en tamrein, så skal fellingen rapporteres, men kortet skal ikke skjæres. - Jegeren har krav på å få tildelt et annet dyr, påpekte Ydse.

Oppsynsleder Terje Borgos minnet på sin side om at reindriftssamene både har rett og plikt til å hente ut dyrene sine.

Frode Aalbu fra Kvikne Østre Villreinvald håper at rettighetshaverne blir enige om et felles jaktområde sentralt i Forollhogna, for å spre jakttrykket. Foto: Arne Nyaas

- Må gjøre noe med skadeskytingen

Forollhogna er kjent for meget lav skadeskyting. Unntaket kom i fjor med en skadeskytingsprosent på 2,3. 12 skadeskutte dyr ble registrert av jaktoppsynet. 11 av dyrene ble avlivet, mens det 12. ble bedømt til ikke å være så skadd at avliving var nødvendig. I tillegg ble det funnet seks døde dyr, totalt 18 dyr (9 kalver, 7 simler, 1 liten bukk og 1 stor bukk).

- Vi er helt nødt til å gjøre noe for å redusere skadeskytingen. Det må informeres grundig på utdelingsmøtene, påpekte utvalgsleder Hallvard Urset.

Oppsynsleder Terje Borgos fant på sin side grunn til å minne jegerne om at jaktvideoene (det selges flere slike) - ikke alltid viser hvordan ting skal gjøres! Snarere tvert om.

- Rettighetshaverne bør følge opp jegerne sine, særlig førstegangsjegerne, henstilte Anders Holm (Grøntjønnan).

Skal kjøpe sekretærtjenesten

- Jeg har brukt utrolig mye tid på jobben som sekretær, og er nødt til å hoppe av på grunn av egen jobbsituasjon. Jon J. Meli, min forgjenger, har i alle fall gjort et formidabelt arbeid for Forollhogna. Det ser jeg nå, innrømmet Heidi Ydse som nå får en betalt etterfølger. Deltidsjobben som sekretær skal lyses ut med det første.

- Det er viktig med lokal tilknytning og faglig tyngde. Vi har flere aktuelle kandidater, også blant dem som ferdes i fjellet til daglig, påpekte Arnt Strand fra Kvikne. Av samme mening var Per Ousten fra Dalsbygda.

Fylkesdelplan

På statsbudsjettet for 2009 er det satt av midler til sikring av villreinens leveområder, og planarbeidet har kommet langt for Hardangervidda, Rondane/Sølnkletten og områdene i Setesdal. Her har Miljøverndepartemenet avsatt en halv million kroner til hvert av områdene. For Ottadalsområdet, Dovrefjellområdet med Snøhetta og Knutshø, og for Forollhognaområdet  har MD bevilget 200 000 kroner til hver, med oppstart innen utgangen av året. Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn og Norsk Villreinsenter Sør på Skinnarbu er sterkt involvert i arbeidet med å lage oppdaterte arealbrukskart.

- Det er mye data i Forollhogna, men kart over områdebruken mangler. Fylkesmannen og villreinnemnda har gitt midler til utvalget for å sammenstille og digitalisere data. Direktoratet for naturforvaltning ønsker samme prosess som i Rondane/Sølnkletten. For Forollhognas del blir det oppstartmøte i mai/juni, opplyste Tom Hjemsæteren, viltforvalter hos Fylkesmannen i Hedmark.

Tom Hjemsæteren, viltforvalter hos Fylkesmannen i Hedmark, tok turen til Berkåk for å orientere om fylkesdelplanen for Forollhogna-området, et arbeid som settes i gang i mai/juni. Ett viktig mål er å sikre villreinens leveområde. Foto: Arne Nyaas

Klar nedgang i slaktevekt

En annen som var spesielt invitert til årsmøtet på Berkåk, var villreinforsker Olav Strand fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Strand som sjøl er fra Innset, og som derfor føler en spesiell tilknytning til Forollhogna, har de to siste årene samarbeidet med utvalget om ei jegerundersøkelse. I løpet av 2007 og 2008 har jegerne i Forollhogna levert 277 svar, av disse er det cirka 200 besvarelser med bilder.

- Antall svar i fjor høst var omtrent som i 2007, men bildene var av betydelig bedre kvalitet, opplyste Strand som fortsetter samarbeidet med villreinutvalget også til høsten. Strand som har tilgang på alle registrerte data i forbindelse med kjeveinnsamlingene siden 1994 (NINA har fått inn kjever fra 79 prosent av alle felte dyr i Forollhogna), samt alle data fra veide dyr i Vingelen, kan i dag med sikkerhet påvise en vektnedgang på cirka 20 prosent både for simler og kalv, ungdyr og bukk, sammenlignet med dyr ved samme alder i 1980.

Ifølge Strand er spørsmålene flere. Har beitene endret seg? Har reinen blitt villere og derfor lettere? Eller skyldes vektnedgangen at jegerne skyter de største dyrene?

- Viktige faktorer for vektutviklingen er beiteforhold, klima/parasitter og jaktseleksjon, påpeker Olav Strand som etter høstens jakt forventer enda større oppslutning om jegerundersøkelsen. I alle fall at ALLE bukkejegerne svarer på spørreundersøkelsen og leverer bilde etter anvisning.

Vektnedgangen er stor i Forollhogna. Det er en prioritert oppgave for utvalget å snu trenden. Illustrasjon: Olav Strand, NINA.

27.04.09

Les også: Flyovervåker ulovlig snøskuterkjøring (Trønderbladet)

              Får bot tross frifinnelse (Trønderbladet)

- Mye å gripe fatt i

Oppsummeringen etter årets jakt i Forollhogna viser en kraftig økning i antall skadeskytinger. Skadeskytingsprosenten skal ned på gammelt, godt Hogna-nivå igjen, og villreinutvalget, jaktoppsynet og rettighetshaverne kommer til å satse sterkt på informasjon før neste års jakt. Bildet er fra oppsynsmøtet i Haltdalen mandag kveld. Foto: Arne Nyaas

FOROLLHOGNA: Årets fellingskvote på 950 dyr var den største på 20 år i Forollhogna. Dessverre resulterte rekordkvoten også i økt skadeskyting, fra beskjedne 0,77 prosent i fjor til hele 2,3 prosent  i år. Jaktoppsynet fant seks døde dyr og registrerte i tillegg 12 skadeskutte dyr. Seks saker er meldt til politiet.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

- Dette var en uventet økning, noe som villreinutvalget, jaktoppsynet og rettighetshaverne vil gripe fatt i. Funnet av seks døde dyr og 12 registrerte skadeskytinger vil ikke Forollhogna villreinområde være bekjent av. Informasjon i tilknytning til jegermøter før neste års jakt vil være ett av tiltakene i denne prosessen, lover oppsynsleder Terje Borgos, som legger til:

- Det er imidlertid riktig å peke på at den store majoriteten av jegere utviser god jaktutøvelse og jaktmoral. Det rapporteres videre om økning i antall storbukk og om normal brunstaktivitet. Dette er et resultat av de grep som villreinutvalget og rettighetshaverne har gjort for å gjenskape "gode, gamle forhold" i fjellet. Det er også gledelig at bestandsstørrelsen ser ut til å være på veg mot vedtatt størrelse, og at andelen storbukk er på veg mot riktig nivå igjen. Men skadeskytingsprosenten, den skal ned igjen!

Økningen i skadeskytingen var det store samtaleemnet på oppsynsmøtet i Haltdalen mandag kveld, hvor fokus var rettet mot mulige årsaker og ikke minst mot hva som kan og bør gjøres før jaktstarten neste år. Følgende forhold ble nevnt som klart negative i forbindelse med årets jakt: Jakt i skodde, dårlige ettersøk, feilskytinger, dårlige -og ikke dødelige skudd, svak rapporteringsmoral blant enkelte jegere, ansamling av jegere i helgene, og desto færre midt i uka.

- Plikt til å varsle om bomskudd må tas inn i jegerkontrakten. Dette vil virke preventivt, er ett av mange forslag som villreinutvalg og rettighetshavere nå skal ta stilling til.

Økningen i skadeskytingen blir garantert det store samtaleemnet også på rettighetshavermøtet før jul. 27.11.08

- Høy kvote også i 2009

Utvalgsleder Hallvard Urset antyder at jaktkvoten nesten høst blir på minimum 900 dyr. For øvrig er han godt fornøyd med at storbukkandelen igjen er på godt, gammelt nivå. Strukturtellinga umiddelbart etter endt jakt, viste at det var 20 prosent storbukker (3 1/2 år og eldre) i flokkene. Foto: A. Nyaas

FOROLLHOGNA: 796 av totalt 950 dyr ble felt under årets villreinjakt i Forollhogna. Det gir en fellingsprosent på 83,8. Utvalgsleder Hallvard Urset antyder allerede nå en kvote på minimum 900 dyr neste høst.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Årets fellingskvote på 950 dyr var den største på 20 år i Forollhogna. Målet er å stabilisere vinterstammen på 1700 til 1800 dyr, og mange har ventet i spenning på fellingsresultatet. I går kom tallene, nesten to måneder etter jaktslutt.

- Ikke alle rettighetshavere er like kjappe med rapporteringen til utvalget. Vi har ventet på tallene fra noen få, og er nødt til å stramme inn. Innen én måned etter jaktslutt skal utvalget ha videresendt jaktresultatet til villreinnemnda. Det greide vi ikke i år, beklager Urset.

Jaktmessig har utvalgslederen følgende kommentar: - Vi hadde satt 85 prosent avskyting som mål. Det greide vi nesten, og regner med at stammen i vinter er i underkant av 2000 dyr. Ei god flytelling på nyåret gir det endelige svaret. Vi får håpe at telleforholdene over nyttår blir bedre enn de var sist vinter. Mannskapet som gjør jobben, er helt avhengig av stabilt vintervær med god sikt og gode sporingsforhold.

- Årets kalvetelling i juli viste et resultat på 63 kalver per 100 simle/ungdyr. Det er gledelig høyt og normalt for Forollhogna-området. Den høye kalveandelen har sikkert innvirkning på vinterstammen?

- Kalvetilveksten er på godt, gammelt nivå igjen, og har sjølsagt effekt på vinterstammen. Som sagt, svaret får vi til vinteren.

- Forollhogna pleier å være raskt ute med fellingsresultatet. Senere på høsten kommer oppsynsrapporten. Kan du likevel si noe om årets jaktutøvelse?

- Rapporten skrives umiddelbart etter at oppsynsmøtet er avviklet. Det skjer i løpet av få uker. Detaljene må vente til rapporten kommer. Hovedinntrykket fra årets jakt er tidvis mange jegere på små områder. Når det går mot slutten av jakta, resulterer dette som regel i stress. Det skjedde i Forollhogna i høst. Enkelte jegere mestret ikke situasjonen, og vi må nok forvente en prosentvis økning i antall skadeskytinger. Med fortsatt høy kvote blir vi også nødt til å diskutere jaktopplegget, røper utvalgsleder Hallvard Urset. 13.11.08