- Sperregjerdet skal bygges!

Dagens møte på Røros Hotell blir historisk. Partene er enige om å samarbeide for å bygge sperregjerdet langs jernbanen fra Glåmos til Nesvollen. I tillegg skal det samarbeides om vedlikeholdet. Men først skal ei arbeidsgruppe jobbe både raskt og effektivt. Foto: Arne Nyaas

- Sperregjerdet skal opp. Dette skal vi løse i fellesskap! konkluderte Hallvard Urset, leder i villreinutvalget i Forollhogna, etter dagens drøftingsmøte på Røros Hotell. Møtet blir historisk. Nå skal det settes en effektiv stopper for tamreintrekk vestover og inn i villreinområdet.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Ei arbeidsgruppe bestående av to personer fra villreinutvalget i Forollhogna (som også skal ha sekretærfunksjonen), én person fra reindriftsnæringa, én person fra Jernbaneverket og én person fra grunneiere/beiteberettigede i Røros/Ålen setter nå fortgang i arbeidet med å få realisert sperregjerdet langs jernbanen fra Glåmos til Nesvollen i Ålen, ei strekning på godt 12 kilometer. Når referatet fra møtet i dag foreligger, skal representantene i styringsgruppa oppnevnes. Alle viktige forhold skal avklares før byggestart, inklusive kostnad, kostnadsfordeling og avtale om vedlikehold. Stein Ranøien fra Jernbaneverket signaliserte at hans etat kan bidra med anslagsvis 200.000 kroner, samt utkjøring av materiell.

- Vi er nødt til å samarbeide skal vi få til dette. Jernbaneverket setter ikke opp gjerdet på eget initiativ, poengterte Ranøien som jobber med sikkerhet på Rørosbanen.

-Jernbanen er ikke noe stort problem for oss så lenge det kjøres sakte på strekningen. Vi kan leve med situasjonen slik den er, sjøl om det tidvis oppstår en del "bråk" og merarbeid for oss. Vi er likevel for at det bygges et sperregjerde, og vi kan godt forskuttere hele kostnaden om det skulle bli behov for det, røpet reineier Inge Even Danielsen, som innledningsvis sa seg skuffet over at Miljøverndepartementet ikke hadde anledning til å sende en representant til Røros. - Miljøverndepartementet er kjent med problematikken, og departementet burde vært her i dag!

Inge Even Danielsen røpet for øvrig at reindriftsnæringa kommer til å gå imot at Røros Vest innlemmes i Forollhogna villreinområde. - Vi trenger denne buffersonen for å ta tilbake reinen.

Dette fikk Johan Danielsen fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) til å reagere: - Et ønske om utsetting av villrein lenger øst enn nå, er helt uaktuelt. En slikt ønske kan jeg legge dødt, her og nå, understreket Danielsen, som ellers presiserte at direktoratet ikke går imot at det settes opp et sperregjerde på strekningen Glåmos-Nesvollen. Verre blir det med penger: -Vi har sjekket. Slik det ligger an i dag har vi ikke hjemmel til å bidra økonomisk, røpet Danielsen.

Morten Floor, rådgiver i Landbruks- og matdepartementet, har heller ikke hjemmel til å bidra økonomisk, i dag: - Men en slik fullmakt kan vi skaffe. For oss er det avgjørende at det foreligger en plan for arbeidet som skal gjøres, og vi må ha et sikkert kostnadsoverslag før vi bestemmer oss, presiserte Floor.

- I den grad et sperregjerde er med på å løse et problem, så er sjølsagt Røros kommune velvillig innstilt til dette, presiserte etatsjef Ingvar Estenstad.

- Ålen fjellstyre ser positivt på at det bygges et sperregjerde. Forutsetningen er at vi blir enige om ei god vedlikeholdsavtale. Ei dårlig avtale og dårlig materiell er hovedårsakene til at gjerdet som ble forsterket på 60-tallet, forfalt som det gjorde, mente Einar Skårdal, nestleder i fjellstyret.

- Vi nedsetter ei arbeidsgruppe i dag. Det tar ikke lang tid å skaffe beslutningsgrunnlaget, og det blir relativt enkelt å regne ut gjerdekostnaden. Her vil det stå om penger. For vår del har vi allerede løftet saken opp på et høyere nivå. Vi har orientert Miljøverndepartementet, som ikke har svart. Reindriftsnæringa kommer uansett til å jobbe videre med saken, som kan få stor betydning også i andre sammenhenger, mente Inge Even Danielsen.

- Jeg har ei bønn til alle i salen. Vær løsningsorientert. I denne saken er det det som teller, formante Jon Kåre Flatberg, kasserer i villreinutvalget.

-Vi skal komme i mål, for gjerdet skal opp! konkluderte Hallvard Urset, leder i villreinutvalget - og vert for møtet på Røros i dag.

Reineier Inge Even Danielsen

Stein Ranøien fra Jernbaneverket

Morten Floor fra Landbruks- og matdepartementet (nærmest).

Fra venstre: Terje Borgos, sekretær i villreinutvalget, Hallvard Urset, leder i villreinutvalget og vert for dagens møte på Røros, og etatsleder Ingvar Estenstad i Røros kommune.

29.06.10

Innkaller til stormøte om bygging av sperregjerde

Et sperregjerde langs jernbanen fra Glåmos til Nesvollen er nødvendig for å hindre at tamrein trekker inn i Forollhogna villreinområde. Senest i fjor høst var flere hundre tamrein så langt vest som Kjurrudalen i Dalsbygda. Last ned bildet over i større versjon. Foto: A. Nyaas

Villreinutvalget i Forollhogna og reindriftsutøverne i Røros-distriktet er enige om at det må bygges et sperregjerde langs jernbanen fra Glåmos stasjon til Nesvollen for å hindre at tamrein trekker vestover og inn i Forollhogna villreinområde. Senest i fjor høst var flere hundre tamrein så langt vest som Kjurrudalen i Dalsbygda. Nå innkaller Villreinutvalget til stormøte på Hotell Røros tirsdag 29. juni.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

På adresselista står blant andre Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Landbruksdepartementet, reindriftsnæringa, fylkesmenn, Jernbaneverket, kommuner, fjellstyre og grunneiere. Målet er å stable på beina ett "spleiselag" der alle berørte parter bidrar for å løse problemet, en gang for alle.

Problemene med at tamrein trekker over Riksveg 30 og Rørosbanen er av eldre dato, og det har vært innkalt til møter tidligere for å løse problemet. Etter et fellesmøte på Røros i oktober 1967 i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, ble det ordinære jernbanegjerdet langs Rørosbanen forsterket på strekningen Glåmos-Nesvollen (12,5 kilometer). - Gjerdet virket meget positivt i starten, men det var visse problemer med noen underganger og overganger der lukking av grindene ikke ble etterfulgt til alle tider. Det ble imidlertid ikke sagt noe om hvem som hadde ansvaret for vedlikeholdet av dette gjerdet, og gjerdet har nå forfalt og utgjør i dag ikke noe hinder for tamreinens trekk inn i Forollhogna villreinområde/Forollhogna nasjonalpark, påpeker villreinutvalget i møteinnkallingen.

- Dagens situasjon er uholdbar for alle berørte parter. For reindriften medfører gjeting, tilbakedriving og nedskyting mye ekstra arbeid og utgifter. Det samme gjelder for villreinutvalget og berørte oppsyn. Det er derfor full enighet mellom reindrifta og Forollhogna villreinutvalg at det må iverksettes tiltak for å hindre tamreinens trekk inn i villreinområdet. Alternative tiltak er vurdert, og man har ut fra dette konkludert med at sperregjerde er det beste alternativet. Jernbaneverket er også opptatt av å unngå påkjørsler av tamrein som trekker ned på jernbanelinjen. Det har vært årlige påkjørsler og for noen år siden ble nærmere 40 dyr påkjørt nord for Vongravsgrenda i Holtålen. Jernbaneverket har nå satt opp gjerde på denne strekningen, noe som har gitt gode resultater, skriver villreinutvalget i møteinnkallingen.

Villreinutvalget frykter at sperregjerdet som nå reises nord for Aursunden i Røros, vil forsterke overgangsproblemet på strekningen Glåmos stasjon-Nesvollen. - Dette sperregjerdet vil fungere som et ledegjerde og føre deler av tamreinflokken vestover mot Rugeldalen og videre inn i Forollhogna villreinområde, hevder villreinutvalget som håper at Røros-møtet den 29. juni vil resultere i ei endelig løsning på problemet.  10.06.2010

En trofast Hogna-beundrer

En selvskreven gjest på årsmøtet i Dalsbygda forrige lørdag var Jens Loddgard (72) fra Melhus i Sør-Trøndelag. - Forvaltningsmessig er Forollhogna et foregangsområde. Her blir folk alltid enige, understreker melhusbyggen som deltok på sitt 41. årsmøte i Hogna-regi. Foto: Arne Nyaas

Jens Loddgard (72) fra Melhus i Sør-Trøndelag er sammen med Arne Nordstad fra Tynset den som har vært på flest årsmøter i Forollhogna villreinrområde. Forskjellen er at Arne er grunneier, mens Jens møter opp - år etter år - av ren egeninteresse. Her forteller han hvorfor.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

- Med unntak av året da far min ble gravlagt, har jeg deltatt på samtlige årsmøter i Forollhogna villreinområde. Det første var i 1969. Da jobbet jeg på viltkontoret i Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (DVF), hvor jeg blant annet syslet med villrein. Husker godt jobben med å skrive ut alle tillatelsene til rettighetshaverne, over 600. I 1969 ble jeg invitert av villreinutvalget til å være med på årsmøtet i Forollhogna, og jeg ble så imponert at jeg siden har deltatt på årsmøtene av ren egeninteresse. Jeg er sjøl grunneier i Vassfjellet, og jeg vet hvor vanskelig det kan være å bli enig. Det spesielle med villreinforvaltningen i Forollhogna er den gode organiseringen og ikke minst, det gode samarbeidet. Dette er rett og slett imponerende, mener Jens Loddgard som med glede minnes flyturene som han fikk være med på, både i Forollhogna-området og i Lesja-fjellet.

- Én person har utmerket seg spesielt i Forollhogna, og det er Jon J. Meli. Han har vært til stor inspirasjon for meg og mange andre. Husker godt at når samtalen kom inn på ham i direktoratet, ble det rene andaktsstemningen. I forvaltningssammenheng er Jon J. Meli en guru, understreker Jens Loddgard, som med hytte i Rugeldalen garantert blir gjest også på framtidige Hogna-årsmøter. 23.04.2010

650 i kvote, fellesjakt og fokusering på skadeskyting

Skadeskytinga i Forollhogna skal ned! 18 skadde og døde dyr i 2008 og 21 skadde og døde dyr i 2009, er alt for mye. Oppsynsleder og sekretær Terje Borgos gikk sterkt ut i dagens årsmøte, her sammen med årsmøtereferent Ola Krog fra vertskapet Dalsbygda Jaktlag/Jaktsameie (t.v.).

Et enstemmig årsmøte står bak vedtaket om 650 dyr i kvote til høsten. Det er en reduksjon på 250 dyr fra jakta i fjor. Bestandsmålet på 1700 til 1800 vinterdyr er nådd. Det er derimot ikke målsettingen om lavest mulig skadeskyting. Forollhogna har vært kjent for meget god jaktutøvelse og lav skadeskyting i mange år. Store kvoter i 2008 og 2009 med totalt 39 skadde og døde dyr, endret den oppfatningen. Men nå skal det tas tak, igjen. Fellesjaktordningen på tirsdager og onsdager fra 25. august blir et viktig bidrag, takket være innspillet fra Kvikne fjellstyre.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Med Dalsbygda Jaktlag/Jaktsameie som dyktig vertskap og en profesjonell ordstyrer i tidligere jaktlagsleder Leif Kåre Kvangraven, var dagens årsmøte unnagjort i løpet av fire timer inklusive en god halvtimes pause med reinsdyrskav (finnbiff) og marsipankake/kaffe på menyen. Serveringen sørget Kjellrun Mylius og Randi Brænd i Fjellfølge DA for, med god hjelp av Rof Egil Krog (Daltinn).

Positive til fellesjakt

- Villreinutvalget tar saken og vi koordinerer. Vi er helt nødt til å gjøre noe for å redusere skadeskytinga. Personlig tror jeg at ei slik fellesjaktordning vil gå seg til over tid, mente utvalgsleder Hallvard Urset.

- Fjellstyrene i Midtre Gauldal støtter fullt ut forslaget om fellesjakt, forsikret Kåre Merket, fjellstyreleder i Soknedal.

Skadeskytinga skal reduseres

Totalt 39 skadde/døde dyr i løpet av 2008 og 2009 er totalt uakseptabelt for rettighetshaverne i Forollhogna. Nå skal det tas tak, og årsmøtet oppfordrer samtlige rettighetshavere til å fokusere på årsakene til at dyr skadeskytes - og til å ta sine respektive jegere i skole.

- Dette er samtlige rettighetshavere nødt til å gripe fatt i, og utvalget stiller gjerne opp ved behov. Det er mange årsaker til at dyr skadeskytes. Presset på tampen av jakta forklarer noe, men slettes ikke alt. Oversikten viser at dyr skadeskytes ellers i jakta også. Mye av forklaringen ligger hos den enkelte jeger, som rett og slett har feil innstilling. Vi har tilfeller av stående skyting på dyr i fart, og skyting i skodde. Dette er helt uakseptabelt, og forhold som vi må slå hardt ned på. Litjbukkene, som er den dyregruppa som er vanskeligst å jakte på, greier seg derimot godt. Få litjbukker skadeskytes, og forklaringen er enkel: Her tar jegerne seg på tak. Det må de gjøre ellers også! poengterte en sterkt engasjert oppsynsleder.

- Dette er ei utfordring for oss alle. Som rettighetshavere må vi legge forholdene best mulig til rette for jegerne. Gode overgangsavtaler gir jegerne større forutsigbarhet og er med på å redusere presset - og dermed skadeskytinga, hevdet Arnold Fossum fra Kvikne.

- Folk flest har stor forståelse for at oppsynet og SNO slår hardt til når uforsvarlig jakt resulterer i skadeskyting. I dag synes innsatsen å være konsentrert om andre ting, eksempelvis kjøring på veier i verna områder. Du skal ikke kjøre mange metrene over grensa, så får du ei bot i titusenkronersklassen. Er det riktig prioritering? spurte Arnt Strand fra Kvikne.

- Forhold som oppdages av oppsynet under villreinjakt, det reagerer vi på. Ei stor utfordring for oss kan være å dokumentere hendelsesforløpet. I 2009 kontrollerte oppsynet i Forollhogna 39 prosent av jegerne, opplyste Terje Borgos.

Urset gjenvalgt som leder

Hallvard Urset fra Vingelen ble i dag gjenvalgt for en ny toårsperiode som utvalgsleder, mens Per Bjarne Bonesvoll fra Rognes og Jon Kåre Flatberg fra Haltdalen ikke var på valg. Arne Forodden ble gjenvalgt som revisor, mens Mildrid Svardal rykket opp som revisor. Neste års valgkomité består nå av Ola Eivind Aas fra Soknedal og Leif Ivar Østgårdstrøen fra Dalsbygda. Samtlige valg var enstemmige.

Inge Kroken, tidligere ordfører i Os og tidligere leder av Dalsbygda Jaktlag/Jaktsameie, ønsket utsendingene velkommen til bygds.

Fordeling kvote

17.04.2010

Oppfordrer jegerne til å benytte overgangsavtalene

- Ikke spar jakta til den siste uka. Jakt mens det ennå er romslig med tid, oppfordrer utvalgsleder Hallvard Urset. Arkivbilde fra overgangsjakt i Vingelen. Foto: Arne Nyaas

- Inntrykket mitt er lav felling de første jaktdagene. Mandag var det få jegere ute på terrenget i Vingelen. Benytt overgangsavtalene, mens det ennå er romslig med tid, oppfordrer utvalgsleder Hallvard Urset. - Uttellingen så langt har vært forholdsvis svak, bekrefter oppsynsleder Terje Borgos.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Værtrekken er helt avgjørende i villreinfjellet. Siden jaktstarten torsdag i forrige uke har det stort sett blåst fra sør, og det skal det ifølge yr.no fortsatt gjøre i flere dager framover. Det skaper problemer for jegerne nord for fylkesgrensa. Med unntak av storbukkjegerne må resten av jegerkorpset bare vente på nordatrekken, eller første anledning til å benytte avtaler som er inngått mellom rettighetshavere.

- Studér avtalene nøye, og benytt første mulighet til å besøke terreng som har dyr - og hvor du har anledning til å jakt ifølge inngått avtale. Husk at du må si ifra til din rettighetshaver, før du reiser. Bare et visst antall jegere per dag kan benytte seg av overgangsmuligheten, presiserer Urset som på terrenget i Vingelen har registrert storbukkjegere fra Ålen/Haltdalen, og dalsbygdinger som går inn og ut via eget terreng. - Bygdaingene er blant de ivrigste til å benytte overgangsmuligheten. Det skal de ha ros for, mener utvalgslederen.

- Vær ekstra forsiktig i skogen!

- Med noen få unntak har jaktutøvelsen gått greit, så langt. Oppsynet har fått rapport om tre skadeskutte kalver, og om én påskutt storbukk. En av kalvejegerne varslet sjøl, og den kalven er avlivet. Storbukkjegeren varslet også, etter å ha løsnet tre skudd mot dyret. Da gikk han tom for ammunisjon. Resten lå tilbake i ryggsekken. Vedkommende har opplyst at han - som ei ekstra sikkerhet - brukte en trefoting på geværet. Før bukken forsvant i retning mot Ytjønnan, så jegeren at dyret beitet. Påskytingen skjedde på dalsbygdsida, opplyser Borgos  som antar at vedkommende må ha hatt problemer med kikkerten på børsa.

Oppsynslederen i Forollhogna minner for øvrig jegerne om at de bør være ekstra forsiktige når dyrene trekker ned i skogen. - Problemet er bakgrunnen. Du skal være 100 prosent sikker på at kula stopper etter gjennomskyting, og i skogen er det verre å finne egnet bakgrunn enn i snaufjellet. Ta for all del ingen unødige sjanser!

Villreintelefonen

Villreintelefonen - 82 08 20 90 - som drives av oppsynstjenesten, oppdateres hver kveld ved 19-tida.

- Vi har ett minutt på oss til å legge inn opplysninger. Den tida bruker vi til å fortelle hvor dyrene har holdt til om dagen, så må jegerne sjøl sjekke værmeldinga for neste dag, og sjøl finne ut hvor det kan lønne seg å jakte, oppfordrer Terje Borgos. 25.08.09

Høy fellingskvote, skifte av sekretær og ønske om felles jaktområde

Heidi Ydse har takket for seg etter to travle år som utvalgssekretær i Forollhogna villreinområde. Jobbsituasjonen har gjort det vanskelig for Heidi å fortsette i villreinutvalget. Som takk for innsatsen overrakte utvalgsleder Hallvard Urset blomster og en flott kniv laget av knivsmed Oddleif Drevsjømoen. Foto: Arne Nyaas

Det går mot en ny, travel jegerhøst i Forollhogna. Stammestørrelsen skal reduseres, og 900 fellingstillatelser med følgende fordeling er godkjent av villreinnemnda: 40 prosent kalv, 32 prosent simle og 28 prosent bukk (20 prosent liten bukk og 8 prosent stor bukk).  Årets fellingskvote skapte debatt i årsmøtet som ble avviklet på Berkåk lørdag, men endringsforslag ble ikke fremsatt.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

På bakgrunn av minimumstellingen som ble foretatt fra fly den 14. mars, og en observasjon av fjelloppsynsmann Terje Borgos noen dager senere kunne villreinutvalget med sikkerhet vise til 1890 vinterdyr. Vedtatt bestandsmål i Forollhogna er 1700 til 1800 vinterdyr, og derfor foreslo et enstemmig utvalg 900 dyr i fellingskvote. Regnestykket tar hensyn både til kalvetilvekst, naturlig avgang og forventet felling.

 - I fjor høst var kvoten på 950 dyr. Av disse ble det felt 783, som ga en fellingsprosent på 85. Greier vi å felle 87 prosent til høsten, vil vinterstammen i 2010 likevel være over 1800 vinterdyr, påpekte utvalgssekretær Heidi Ydse.

- Ei kvote på 900 dyr er fornuftig, kommenterte Per Bjarne Bonesvoll fra Budal.

- Vi er så nær fasiten, som det går an å komme, mente Arnt Strand fra Kvikne.

- Vi bør i alle fall ikke regne med flere dyr enn de som er påvist under telling, advarte Jakob Trøan fra Vingelen.

- Det må satses mer på flytellinger. Området har penger nok å ta av. Tallet må være så nøyaktig som overhodet mulig, understreket Arne Nordstad fra Tynset, for øvrig med klar adresse til vedtaket som ble gjort for noen år siden - at minimumstellingen fra fly er avgjørende for kvotefastsettelsen.

Ønsker felles jaktområde

- Høye kvoter og overgangsavtaler betyr hardt jaktpress i lett tilgjengelige deler av villreinterrenget. Det har vi erfart. Jegertrykket bør spres. Det kan vi gjøre ved å opprette et "fellesjaktområde" inne i villreinområdet, lengre fra bilveier. Noe å tenke på? spurte Frode Aalbu fra Kvikne Østfjell Villreinvald. Forslaget kom på tampen av møtet, og ingen tok seg tid til å kommentere utspillet.

Anders Holm fra Grøntjønnan var på sin side opptatt av tamreinproblematikken, og opplyste at ørene på samtlige dyr som felles på deres jaktområde, sjekkes.

- Det gjør vi for å se om dyrene er merket som tamrein. Samtlige rettighetshavere bør be sine jegere om å gjøre det samme, er oppfordringen fra Holm. Dette fikk sekretær Heidi Ydse til å påpeke at dersom jegeren oppdager at hun eller han har felt en tamrein, så skal fellingen rapporteres, men kortet skal ikke skjæres. - Jegeren har krav på å få tildelt et annet dyr, påpekte Ydse.

Oppsynsleder Terje Borgos minnet på sin side om at reindriftssamene både har rett og plikt til å hente ut dyrene sine.

Frode Aalbu fra Kvikne Østre Villreinvald håper at rettighetshaverne blir enige om et felles jaktområde sentralt i Forollhogna, for å spre jakttrykket. Foto: Arne Nyaas

- Må gjøre noe med skadeskytingen

Forollhogna er kjent for meget lav skadeskyting. Unntaket kom i fjor med en skadeskytingsprosent på 2,3. 12 skadeskutte dyr ble registrert av jaktoppsynet. 11 av dyrene ble avlivet, mens det 12. ble bedømt til ikke å være så skadd at avliving var nødvendig. I tillegg ble det funnet seks døde dyr, totalt 18 dyr (9 kalver, 7 simler, 1 liten bukk og 1 stor bukk).

- Vi er helt nødt til å gjøre noe for å redusere skadeskytingen. Det må informeres grundig på utdelingsmøtene, påpekte utvalgsleder Hallvard Urset.

Oppsynsleder Terje Borgos fant på sin side grunn til å minne jegerne om at jaktvideoene (det selges flere slike) - ikke alltid viser hvordan ting skal gjøres! Snarere tvert om.

- Rettighetshaverne bør følge opp jegerne sine, særlig førstegangsjegerne, henstilte Anders Holm (Grøntjønnan).

Skal kjøpe sekretærtjenesten

- Jeg har brukt utrolig mye tid på jobben som sekretær, og er nødt til å hoppe av på grunn av egen jobbsituasjon. Jon J. Meli, min forgjenger, har i alle fall gjort et formidabelt arbeid for Forollhogna. Det ser jeg nå, innrømmet Heidi Ydse som nå får en betalt etterfølger. Deltidsjobben som sekretær skal lyses ut med det første.

- Det er viktig med lokal tilknytning og faglig tyngde. Vi har flere aktuelle kandidater, også blant dem som ferdes i fjellet til daglig, påpekte Arnt Strand fra Kvikne. Av samme mening var Per Ousten fra Dalsbygda.

Fylkesdelplan

På statsbudsjettet for 2009 er det satt av midler til sikring av villreinens leveområder, og planarbeidet har kommet langt for Hardangervidda, Rondane/Sølnkletten og områdene i Setesdal. Her har Miljøverndepartemenet avsatt en halv million kroner til hvert av områdene. For Ottadalsområdet, Dovrefjellområdet med Snøhetta og Knutshø, og for Forollhognaområdet  har MD bevilget 200 000 kroner til hver, med oppstart innen utgangen av året. Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn og Norsk Villreinsenter Sør på Skinnarbu er sterkt involvert i arbeidet med å lage oppdaterte arealbrukskart.

- Det er mye data i Forollhogna, men kart over områdebruken mangler. Fylkesmannen og villreinnemnda har gitt midler til utvalget for å sammenstille og digitalisere data. Direktoratet for naturforvaltning ønsker samme prosess som i Rondane/Sølnkletten. For Forollhognas del blir det oppstartmøte i mai/juni, opplyste Tom Hjemsæteren, viltforvalter hos Fylkesmannen i Hedmark.

Tom Hjemsæteren, viltforvalter hos Fylkesmannen i Hedmark, tok turen til Berkåk for å orientere om fylkesdelplanen for Forollhogna-området, et arbeid som settes i gang i mai/juni. Ett viktig mål er å sikre villreinens leveområde. Foto: Arne Nyaas

Klar nedgang i slaktevekt

En annen som var spesielt invitert til årsmøtet på Berkåk, var villreinforsker Olav Strand fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Strand som sjøl er fra Innset, og som derfor føler en spesiell tilknytning til Forollhogna, har de to siste årene samarbeidet med utvalget om ei jegerundersøkelse. I løpet av 2007 og 2008 har jegerne i Forollhogna levert 277 svar, av disse er det cirka 200 besvarelser med bilder.

- Antall svar i fjor høst var omtrent som i 2007, men bildene var av betydelig bedre kvalitet, opplyste Strand som fortsetter samarbeidet med villreinutvalget også til høsten. Strand som har tilgang på alle registrerte data i forbindelse med kjeveinnsamlingene siden 1994 (NINA har fått inn kjever fra 79 prosent av alle felte dyr i Forollhogna), samt alle data fra veide dyr i Vingelen, kan i dag med sikkerhet påvise en vektnedgang på cirka 20 prosent både for simler og kalv, ungdyr og bukk, sammenlignet med dyr ved samme alder i 1980.

Ifølge Strand er spørsmålene flere. Har beitene endret seg? Har reinen blitt villere og derfor lettere? Eller skyldes vektnedgangen at jegerne skyter de største dyrene?

- Viktige faktorer for vektutviklingen er beiteforhold, klima/parasitter og jaktseleksjon, påpeker Olav Strand som etter høstens jakt forventer enda større oppslutning om jegerundersøkelsen. I alle fall at ALLE bukkejegerne svarer på spørreundersøkelsen og leverer bilde etter anvisning.

Vektnedgangen er stor i Forollhogna. Det er en prioritert oppgave for utvalget å snu trenden. Illustrasjon: Olav Strand, NINA.

27.04.09

Les også: Flyovervåker ulovlig snøskuterkjøring (Trønderbladet)

              Får bot tross frifinnelse (Trønderbladet)

- Mye å gripe fatt i

Oppsummeringen etter årets jakt i Forollhogna viser en kraftig økning i antall skadeskytinger. Skadeskytingsprosenten skal ned på gammelt, godt Hogna-nivå igjen, og villreinutvalget, jaktoppsynet og rettighetshaverne kommer til å satse sterkt på informasjon før neste års jakt. Bildet er fra oppsynsmøtet i Haltdalen mandag kveld. Foto: Arne Nyaas

FOROLLHOGNA: Årets fellingskvote på 950 dyr var den største på 20 år i Forollhogna. Dessverre resulterte rekordkvoten også i økt skadeskyting, fra beskjedne 0,77 prosent i fjor til hele 2,3 prosent  i år. Jaktoppsynet fant seks døde dyr og registrerte i tillegg 12 skadeskutte dyr. Seks saker er meldt til politiet.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

- Dette var en uventet økning, noe som villreinutvalget, jaktoppsynet og rettighetshaverne vil gripe fatt i. Funnet av seks døde dyr og 12 registrerte skadeskytinger vil ikke Forollhogna villreinområde være bekjent av. Informasjon i tilknytning til jegermøter før neste års jakt vil være ett av tiltakene i denne prosessen, lover oppsynsleder Terje Borgos, som legger til:

- Det er imidlertid riktig å peke på at den store majoriteten av jegere utviser god jaktutøvelse og jaktmoral. Det rapporteres videre om økning i antall storbukk og om normal brunstaktivitet. Dette er et resultat av de grep som villreinutvalget og rettighetshaverne har gjort for å gjenskape "gode, gamle forhold" i fjellet. Det er også gledelig at bestandsstørrelsen ser ut til å være på veg mot vedtatt størrelse, og at andelen storbukk er på veg mot riktig nivå igjen. Men skadeskytingsprosenten, den skal ned igjen!

Økningen i skadeskytingen var det store samtaleemnet på oppsynsmøtet i Haltdalen mandag kveld, hvor fokus var rettet mot mulige årsaker og ikke minst mot hva som kan og bør gjøres før jaktstarten neste år. Følgende forhold ble nevnt som klart negative i forbindelse med årets jakt: Jakt i skodde, dårlige ettersøk, feilskytinger, dårlige -og ikke dødelige skudd, svak rapporteringsmoral blant enkelte jegere, ansamling av jegere i helgene, og desto færre midt i uka.

- Plikt til å varsle om bomskudd må tas inn i jegerkontrakten. Dette vil virke preventivt, er ett av mange forslag som villreinutvalg og rettighetshavere nå skal ta stilling til.

Økningen i skadeskytingen blir garantert det store samtaleemnet også på rettighetshavermøtet før jul. 27.11.08

- Høy kvote også i 2009

Utvalgsleder Hallvard Urset antyder at jaktkvoten nesten høst blir på minimum 900 dyr. For øvrig er han godt fornøyd med at storbukkandelen igjen er på godt, gammelt nivå. Strukturtellinga umiddelbart etter endt jakt, viste at det var 20 prosent storbukker (3 1/2 år og eldre) i flokkene. Foto: A. Nyaas

FOROLLHOGNA: 796 av totalt 950 dyr ble felt under årets villreinjakt i Forollhogna. Det gir en fellingsprosent på 83,8. Utvalgsleder Hallvard Urset antyder allerede nå en kvote på minimum 900 dyr neste høst.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Årets fellingskvote på 950 dyr var den største på 20 år i Forollhogna. Målet er å stabilisere vinterstammen på 1700 til 1800 dyr, og mange har ventet i spenning på fellingsresultatet. I går kom tallene, nesten to måneder etter jaktslutt.

- Ikke alle rettighetshavere er like kjappe med rapporteringen til utvalget. Vi har ventet på tallene fra noen få, og er nødt til å stramme inn. Innen én måned etter jaktslutt skal utvalget ha videresendt jaktresultatet til villreinnemnda. Det greide vi ikke i år, beklager Urset.

Jaktmessig har utvalgslederen følgende kommentar: - Vi hadde satt 85 prosent avskyting som mål. Det greide vi nesten, og regner med at stammen i vinter er i underkant av 2000 dyr. Ei god flytelling på nyåret gir det endelige svaret. Vi får håpe at telleforholdene over nyttår blir bedre enn de var sist vinter. Mannskapet som gjør jobben, er helt avhengig av stabilt vintervær med god sikt og gode sporingsforhold.

- Årets kalvetelling i juli viste et resultat på 63 kalver per 100 simle/ungdyr. Det er gledelig høyt og normalt for Forollhogna-området. Den høye kalveandelen har sikkert innvirkning på vinterstammen?

- Kalvetilveksten er på godt, gammelt nivå igjen, og har sjølsagt effekt på vinterstammen. Som sagt, svaret får vi til vinteren.

- Forollhogna pleier å være raskt ute med fellingsresultatet. Senere på høsten kommer oppsynsrapporten. Kan du likevel si noe om årets jaktutøvelse?

- Rapporten skrives umiddelbart etter at oppsynsmøtet er avviklet. Det skjer i løpet av få uker. Detaljene må vente til rapporten kommer. Hovedinntrykket fra årets jakt er tidvis mange jegere på små områder. Når det går mot slutten av jakta, resulterer dette som regel i stress. Det skjedde i Forollhogna i høst. Enkelte jegere mestret ikke situasjonen, og vi må nok forvente en prosentvis økning i antall skadeskytinger. Med fortsatt høy kvote blir vi også nødt til å diskutere jaktopplegget, røper utvalgsleder Hallvard Urset. 13.11.08

Overivrige naturfotografer forstyrrer jakt og telling

Plutselig dukket det opp fem naturfotografer som forstyrret villreinhopen på Bjørnåsfjellet i Vingelen. Dermed måtte tellemannskapet fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) avslutte jobben. Foto: Roy Andersen (NINA).

FOROLLHOGNA: Når både jakt og strukturtelling forstyrres av overivrige naturfotografer, har villreinutvalget i Forollhogna et alvorlig problem - som må løses.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

- Alle har rett til å ferdes ute, også i Forollhogna. Når jakta pågår, sier det seg sjøl at alle må være ekstra varsomme. Det samme gjelder under strukturtellinga. I første omgang kommer vi til å satse på informasjon, blant annet via vår egen nettside, men også i andre kanaler. Dersom det ikke nytter å informere, vil de som forstyrrer, bli bortvist av oppsynet. På det meste har fjorten naturfotografer vært i sving, på en og samme dagen. Det skjedde for noen år siden. Jeg har sjøl snakket med flere av fotografene i høst, og bedt dem om å være ytterst forsiktige. Ikke alle gjorde som jeg sa, forteller utvalgsleder Hallvard Urset, som ikke legger skjul på at han er mektig irritert.

Stramt program

- Strukturtellinga utføres av mannskap fra Norsk institutt for naturforskning. Tellinga er ledd i et større overvåkingsprogram for hjortevilt, hvor Forollhogna er ett av syv overvåkingsområder. Oppdragsgiver er Direktoratet for naturforvaltning (DN). Tellinga om høsten skjer umiddelbart etter jaktslutt, og det meste skal klaffe, for programmet er stramt. NINA hadde avsatt tre dager til å gjøre jobben i Forollhogna. Det holdt så vidt, men antall telte dyr kunne ha vært enda større om mannskapet hadde fått jobbe utforstyrret, påpeker Urset.

1149 dyr telt

NINA opplyser på sin nettside at årets strukturtelling i Forollhogna omfatter 1149 dyr. Uten episoden på Bjørnåsfjellet kunne antall telte dyr vært på nesten 1400. Det til tross er utvalgsleder Hallvard Urset godt fornøyd med strukturen i villreinstammen.

- Årets strukturtelling viser at vi nærmer oss målsettingen  i vedtatt bestandsplan for årene 2006 til 2012. Det er bestemt at vi skal ha følgende sammensetning etter jakt: 45 prosent voksne simler, 21 prosent voksne bukker og 21 prosent kalver. Årets telling viser at vi har 47,3 prosent simler, 20 prosent voksne bukker og 19,7 prosent kalver. Vi er nesten der vi skal være strukturmessig, konkluderer utvalgslederen.

Jaktresultatet ikke klart

Årets fellingskvote på 950 dyr var den største på 20 år i Forollhogna. Målet er å stabilisere vinterstammen på 1700 til 1800 dyr. Mange venter i spenning på fellingsresultatet, som fortsatt lar vente på seg. Erfaringsvis tar det lang tid fra jaktslutt til fellingsprosenten foreligger, ikke bare i Forollhogna, men i de fleste villreinområdene i Sør-Norge. Villreinforvaltningen er ikke tjent med å ha det på denne måten, og Forollhogna-utvalget har bedt alle involverte parter om "å raska på". Hognareinen.no lover på sin side å komme tilbake til saken, så snart fellingsprosenten foreligger.

Sjeldent syn

UNIKT: Forollhogna er det eneste villreinområdet i Norge hvor det forekommer parring av kalv. Forklaringen er sammensatt, men tidlig fødsel er trolig hovedårsaken. Enkelte simlekalver rekker å bli kjønnsmodne. Foto: Arne Nyaas

01.10.08

Vanskelig jaktavslutning

Av kvoten på 950 dyr i Forollhogna er trolig mellom 800 og 860 felt. Det er ensbetydende med høy fellingskvote også i 2009. Foto: Arne Nyaas

FOROLLHOGNA: Dyr i tette hoper, mange jegere som ikke lyktes og naturfotografer som sperret for trekk, preget årets jaktavslutning i Forollhogna. Utvalgsleder Hallvard Urset ber jegerne om snarest å levere jaktkortet i utfylt stand til rettighetshaver. Han minner også om spørreundersøkelsen med svarfrist 25. september.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Årets fellingskvote i Forollhogna på 950 dyr var den største på 20 år. Først når alle jaktkort - brukte og utbrukte, er levert til rettighetshaverne og videresendt derfra, kan villreinutvalget regne ut årets fellingsprosent. Allerede nå kan det med rimelig sikkerhet slås fast at fellingsprosenten neppe passer 90-streken, og at det blir høy jaktkvote også neste år.

- Lever kortet nå!

- For villreinutvalget er det avgjørende at vi får inn jaktkortene så raskt som mulig. Derfor ber jeg jegerne om snarest å fylle ut og returnere til rettighetshaver, som igjen leverer til oss. Jeg minner også om at kjeven skal leveres renskrapet og godt tørket, og at svarfristen på spørreundersøkelsen er torsdag 25. september. Alle som sender inn svar og foto, deltar i trekningen av flere flotte premier, lover Urset.

Naturfotografer sperret

Utvalgslederen har tretten dagsverk som oppsyn i høst, og Hallvard Urset var også ute i terrenget på tampen av jakta.

- Med utvidet overgang sørover var det naturlig nok mange jegere i jaktterrenget, men langt fra alle lyktes. På tampen av jaktsesongen er dyrene ekstra vare, og samles raskt i tette hoper. I tillegg har brunsten startet og bukkene jager simlene. Det er ikke enkelt å være jeger under slike forhold. I tillegg opplevde vi at dyr på tur sørover ble sperret inne på Grøntjønnan-terrenget av flere naturfotografer. I og med at jakta på Grøntjønnan var over, og at det ikke er overgang for andre dit, ble hopen stående der.

Hallvard Urset legger ikke skjul på at han gjerne ser at naturfotografene, som det stadig blir flere av i Forollhogna-området, venter med å komme til jakta og den påfølgende strukturtellinga er unnagjort.

- Både jegerne og de som utfører tellinga, bør ha førsteprioritet. Dette har jeg gitt grei beskjed om i år også, men ikke alle naturfotografer følger henstillingen, beklager utvalgslederen. 22.09.08

Bekymret for jaktinnsatsen

Utvalgsleder Hallvard Urset liker ikke situasjonen fjorten dager før jaktslutt, og ber jegerne som ennå ikke har felt dyret sitt, om å prioritere villreinjakta. Som oppsyn har han hatt dager i fjellet med mye dyr, men få jegere. Foto: A. Nyaas

FOROLLHOGNA: - Årets villreinjakt bør resultere i en fellingsprosent på minimum 90. Skal vi greie det, må jegerne som ennå ikke har skutt, prioritere jakta. Benytt overgangsavtalene, er henstillingen fra utvalgsleder Hallvard Urset fjorten dager før jaktslutt.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Årets fellingskvote på 950 dyr er den største i Forollhogna på 20 år. Årsmøtet har bestemt at vinterbestanden skal ligge på 1700 til 1800 dyr, og et krafttak tas i høst for å bringe bestanden ned mot målsettingen.

Etter tre ukers jakt og to uker før jaktslutt er drygt 50 prosent av kvoten skutt, anslagsvis 480 til 500 dyr. Cirka 450 dyr gjenstår på full kvote. Dette bekymrer utvalgsleder Hallvard Urset, som nå retter ei kraftig henstilling til de mange som ennå ikke har skåret jaktkortet:

- Prioriter villreinjakta. Finn fram overgangsavtalene. Les godt, og dra på jakt. Jakttrykket er for slapt midt i uka! Skal vi nå målsettingen om stammereduksjon, må innsatsen fra jegerne økes betraktelig!

Ifølge Urset, som har ringt rundt og ellers konferert med oppsynsleder Terje Borgos, synes dette å være situasjonen to uker før jaktslutt: - Budal har felt i overkant av 60 prosent av kvoten sin, Ålen 50 prosent, Haltdalen 30 til 40 prosent, Soknedal mellom 50 og 60 prosent, Dalsbygda 70 prosent og Vingelen 75 prosent. Kvikne har jeg ikke noe eksakt tall fra, men fellingsprosenten her ligger trolig mellom 40 og 50.

Vingelen og Dalsbygda

Etter værmeldingen på yr.no å dømme (se linken på hovedsida), og etter rapporter om dyr på tur sørover igjen, vil store deler av Hogna-stammen være i Vingelen og i Dalsbygda, både i helga og i dagene framover.

- Sjekk overgangsavtalene og ring Villreintelefonen på nummer     82 08 20 90. Byr anledningen seg, så bruk denne. Ikke vent, er rådet fra Hallvard Urset. 05.09.08

Årets fellingskvote i Forollhogna på 950 dyr er den største på 20 år. Da må det innsats til, også i ukedagene. Foto: Arne Nyaas

- Gode resultater etter       22 års jegeropplæring

Seksjonssjef Ingebrigt Stensaas i Direktoratet for naturforvaltning (DN) er godt fornøyd med dagens jegere. Foto: Arne Nyaas

KONGSVOLD: - Jegerne har vært i kontinuerlig opplæring de siste 22 årene. Innsatsen har gitt meget gode resultater. Treffende stikkord i dag er human jakt og gode jegerholdninger. Holdningsendringen startet med innføringen av jegerprøven i 1986. Det målbevisste arbeidet har gitt meget gode resultater, konkluderte seksjonssjef Ingebrigt Stensaas i DN i dagens oppsynsmøte på Kongsvold.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

Stensaas som snart har jobbet en "mannsalder" med jakt- og jegerrelaterte saker i DN-regi, fikk før sitt innlegg presentert hyggelige oppsynsstatistikker fra fjorårets villreinjakt i Forollhogna, Snøhetta, Knutshø og Sølnkletten - områder som i fjor til sammen hadde 2630 dyr på sine fellingskvoter, og som nesten ikke hadde skadeskytinger i løpet av jakta. Dette viser, ifølge Stensaas, at opplæring nytter.

- Her er det mye nyttig lærdom å hente. Bruk tid på denne før jakta, var rådet fra seksjonssjefen i DN.

Oppfordring til jegere i Forollhogna

Dagen på Kongsvold ble avsluttet med separate samlinger for Snøhetta, Forollhogna, Knutshø og Sølnkletten. Her benyttet oppsynsleder Terje Borgos anledningen til å oppfordre "Hogna-jegerne" om å benytte også ukedagene til aktiv jakt.

- Årets kvote er større enn på svært lenge. Skal vi nå målsettingen om felling godt opp på 90-tallet, noe som må skje for å nå reduksjonsmålet, er jegerne nødt til å jakte i ukedagene også. Statistikken viser at mesteparten av jakta i Forollhogna skjer i løpet av lørdager og søndager. Det holder ikke i høst, konkluderte Borgos som lover jegerne at oppdateringen av "Villreintelefonen" (82 08 20 90) skal bli enda bedre i høst enn den har vært tidligere.

Politimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag ønsket velkommen.

14.08.08

Positiv kalvetelling

Villreinutvalget er meget godt fornøyd med årets kalvetelling. Den 8. juli flyfotograferte NINAs Roy Andersen totalt 2580 dyr i Forollhogna: 1157 simler/ungdyr, 734 kalver og 560 bukker. Det gir en kalveandel på 63,4 per 100 simle/ungdyr.

Tekst:: Arne Nyaas arnny@online.no

- Meget positivt. Sammenlignet med de øvrige overvåkingsområdene har Forollhogna alltid hatt en høg kalveandel, men vi har strevd noe de siste årene. Kalveandelen i fjor var på 55,4, og andelen var nøyaktig den samme i 2006. Snittallet for årene 1992-1999 var derimot på 62 kalver per 100 simle/ungdyr. At vi på nytt har passert 60-streken, er meget oppløftende, konkluderer Urset.

Som tabellen (under) fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser, vokser det opp flere kalver i Forollhogna per 100 simle/ungdyr enn i noe annet overvåkingsområde:

08.08.08

35 nye jegere i Tolga kommune

- Du er en alle tiders instruktør som har lært oss svært mye. Derfor fortjener du ei lita gave fra oss! Hege Søberg overrakte takken til Johan Sverre Langsjøen fra kullet på 9 i Vingelen og kullet på 26 i Tolga. Foto: Arne Nyaas

Det er ikke bare stortingsrepresentanter og statsråder som gjør det skarpt på eksamensdagen etter endt jegerprøveopplæring. Snittet for 35 kandidater i Tolga i år ble 48 riktige svar av 50 mulige. Det er en knallsterk prestasjon.

Tekst og foto: Arne Nyaas arnny@online.no

En "ringrev" av de heller sjeldne - både jaktmessig og kursmessig - er drivkraften i opplæringsarbeidet i Tolga kommune. Etter endt jegerprøvekurs i Vingelen i år og senere på Tolga, har Johan Sverre Langsjøen vært instruktør på 31 kurs - de fleste i egen kommune, men også på Tynset og ellers i Sør-Norge.

- Det har vært ei stund sida sist, og behovet for ny opplæring i Tolga kommune var stort. Derfor dro vi i gang, og med Johan Sverre som instruktør, går alt lekende lett, forteller "promotor" Hallvard Urset som sammen med kursansvarlig Per Sindre Killingmo fornøyd kan registrere at årets jegerprøvekurs i Vingelen og på Tolga ble en suksess. Resultatet er knallsterkt. Ikke en eneste én strøk til eksamen. Flere prikket inn fullt hus, og et snitt på 48 av 50 mulige forteller at dette er stoff som fenger.

Johan Sverre Langsjøen kjører med sterkt fokus på våpen og sikkerhet i sine jegerprøvekurs. I tillegg til å pugge teori, får  elevene skyte mye. Etter et par kvelder på lerduebanen, pulveriseres duene for de fleste.

- De som lærer å gjøre det riktig fra starten av, blir treffsikre ganske kjapt, forsikrer kursholderen som også legger vekt på å lære bort korrekt slakting og partering.

- Mens jeg ennå hadde sau på garden, tok jeg med elevene hjem om høsten. En sau eller to havnet på slaktebenken. Noen av elevene ble litt bleke om nebbet, men de fleste greide seg godt. Til høsten skal vi på villreinjakt i Forollhogna. Årets jegerprøvekandidater har fått tildelt to kalver i Vingelen. Her vil korrekt jegeradferd og slakting stå sentralt. Nærmere jul samles vi til festlig lag for å smake på godsakene - som vi sjøl skal tilberede. Det blir storartet, lover entusiastiske Johan Sverre Langsjøen.

Til høsten jubilerer han sjøl som elgjeger og hundefører. Etter 50 sammenhengende år i elgterrenget forventer han at jaktkompisene stiller med edle dråper for å gjøre stas på ham og alle elgbikkjene som han har slitt ut opp gjennom årene.  Den festen blir garantert  sosial og svært fornøyelig! 23.06.08

I tillegg til de som er nevnt i bildeteksten på første side, har følgende bestått årets jegerprøveeksamen i Tolga kommune: Alf Hulbækmo, Daniel Hagen, Emil Lundberg, Kristian Hansen, Erlend Kåsen, Simen Eggen, Tore Hilmarsen, Tore Brennmoen Tollan,Tore Leren, Hogne Holte, Kristoffer Sørli, Erlend Enget, Vemund Trøan Sundt, Gjermund Nygjelten, Aina Lundberg, Ole Erik Engset, Magnus Holøymoen, Kjell Kristian Jordmoen, Ingvar Tollan, Hans Inge Tømmerhoel, Karl Martin Aasen, Martin rosten og Embret Viktor Storhaug.

- Som jegere må vi aldri glømme det sosiale. Jakt uten tid til prat og kos blir stusselige greier, advarer veteranen Johan Sverre Langsjøen. Derfor kjørte han bålved og grillkull fra Sømådalen til Nordersjøen i Hodalen.

Nei til lavtflyving i nasjonalparken

Minimumstellingen (de to øverste bildene - sjekk utsnittet) skjer om vinteren og danner grunnlaget for kvotevedtaket på årsmøtet i april. Kalvetellingen (de to nederste bildene - sjekk utsnittet) skjer i løpet av juni. Bildene viser at villreinen i Forollhogna forstyrres lite av flyaktiviteten.

Formannskapet i Os kommune har avslått søknadene om dispensasjon til lavtflyvinger i forbindelse med registreringer/minimumstellinger og kalvetellinger for årene 2008 - 2012. Politikerne ber villreinutvalget og Norsk institutt for naturforskning (NINA) om å samordne sine flyaktiviteter. Utvalgsleder Hallvard Urset sier at dette i praksis er helt umulig, og varsler at vedtaket blir anket.

Tekst og foto: Arne Nyaas arnny@online.no

- Kommunene forvalter hver sin del av nasjonalparken i Forollhogna. I år gikk dispensasjonen til å fly under minimumsgrensen på 300 meter ut, og vi søkte derfor for fem nye år. Det samme gjorde Norsk institutt for naturforskning. NINA har siden 1991 hatt oppdraget med å gjennomføre overvåkingsarbeidet på elg, hjort og villrein. Oppdragsgiver er Direktoratet for naturforvalting (DN), og den nye avtalen gjelder for perioden 2007-2012. I overvåkingsområdene har NINA ansvaret for kalvetellingene i juni og strukturtellingene etter endt jakt om høsten, mens rettighetshaverne i Forollhogna som i de øvrige villreinområdene i Sør-Norge, sjøl har ansvaret for å finne ut hvor stor vinterbestanden er. Det var Forollhogna med Jon J. Meli i spissen som startet med vintertellinger i 1973/74, og denne forvaltningspraksisen er for lengst etablert og tatt i bruk i samtlige villreinområder i Norge. Ei god vintertelling er helt avgjørende når jaktkvoten skal fastsettes. Sammen med resultatet av kalve- og strukturtellingene fra året før, kan vi beregne kvoten og fordele denne på kalv-, simle- og bukkesegmentet, forklarer Hallvard Urset.

At formannskapet i Os kommune har sagt nei til fornyet lavtflyving over sin del av nasjonalparken i Forollhogna, med krav om at NINA og utvalget samordner sine aktiviteter, har Urset ingen forståelse for.

- Det er helt håpløst å etterkomme et slikt krav, understreker villreinsjefen i Forollhogna. 12.06.08

Last ned møteprotokollen (pdf) fra formannskapet i Os (03.06.08)          SISTE: Villreinutvalget har klaget på vedtaket - pdf (13.06.08), NINA har klaget på vedtaket - pdf (13.06.08)                    

Største fellingskvote på 20 år

Et enstemmig årsmøte sa seg enig i kvoteforslaget på 950 dyr. Det skjedde uten diskusjon.

Høstens kvote på 950 dyr er den største på 20 år i Forollhogna. Beregningene viser at det skal være cirka 2100 vinterdyr i området før kalving. Bestandsmålet er 1700 til 1800 dyr. Arbeidsutvalgets kvoteforslag på 950 ble derfor enstemmig vedtatt i årsmøtet på Kvikne lørdag. Den nyoppnevnte villreinnemnda har godkjent kvota.

Tekst og foto: Arne Nyaas arnny@online.no

Årsmøtet på Kvikne fjellhotell ble avviklet uten diskusjoner av større betydning. Rettighetshaverne i Forollhogna er enige om det meste. Arbeidsutvalget jobber målrettet og godt. Derfor fikk både  Hallvard Urset og Jon Kåre Flatberg fornyet tillit i to nye år, som henholdsvis leder og kasserer. Begge ble gjenvalgt enstemmig og uten motkandidater. Det samme gjorde vararepresentantene Tor Granvold og Sverre Almås, samt revisorene Arne Forodden og Einar Bjerkenås, mens Ingar Frengstad ble klappet inn som nytt medlem i valgkomitéen.

Problematisk vintertelling                                      Beklageligvis greide ikke arbeidsutvalget å gjennomføre ei fullgod vintertelling før årsmøtet, noe undertegnede redegjorde for (se her). Det var ventet at problemene i vinter ville skape diskusjon ved kvotefastsettelsen, noe som ikke skjedde. Utvalgssekretær Heidi Ydse la fram beregninger som overbeviste både rettighetshaverne og ei fulltallig villreinnemnd om at ei kvote på 950 må til i høst for å nå bestandsmålet på 1700 til 1800 vinterdyr i løpet av planperioden som går ut i 2012.

Årets kvote                                                                      Kvota på 950 dyr ble vedtatt med følgende fordeling: 33 prosent simle (30 prosent i 2007), 40 prosent kalv (samme prosentandel som i 2007), 20 prosent liten bukk (samme prosentandel som i 2007) og 7 prosent stor bukk (10 prosent i 2007). Forollhogna har med andre ord bestemt seg for å redusere simleandelen noe, og samtidig bygge opp andelen av store bukker.

Været skapte problemer for jaktuttaket i Forollhogna i fjor høst, og av kvota på 800 ble 652 dyr felt (fellingsprosent på 81,5). Dette var historisk svakt i Forollhogna, og 10 prosent lavere enn forventet.

- I høst øker kvota. I beregningene som vi har gjort, forventer vi en fellingsprosent på 85. Blir fellingsprosenten større enn forventet, skjer ingen ting annet enn at vi når bestandsmålet raskere enn beregnet, påpekte Heidi Ydse.

15 "utvalgsdyr"                                                                 Deler av utvalgsarbeidet i Forollhogna villreinområde finansieres med dyr som selges via arbeidsutvalget. Jegerne som får tildelt dyr via utvalget, får jakte i hele området uavhengig av eiendomsgrenser. Etter at kvota på 950 var banket, ville arbeidsutvalget vite om de skulle forholde seg til en andel på 3 prosent (28 dyr) eller 9 til 15 dyr som ble nærmere angitt da vedtaket ble fattet for noen år siden. Til opplysning kan det nevnes at salget av fellingsretter i fjor ga utvalget ei samlet inntekt på 80 328 kroner.

- Utvalget trenger ikke selge 28 dyr i år for å finansiere arbeidet sitt. 15 dyr får holde. Overskuddet er stort nok, mente Per Bjarne Bonesvoll fra Budal. Av samme mening var Arnt Strand fra Kvikne. Sistnevnte påpekte også at det kan oppstå problemer dersom mange "utvalgsjegere" dukker opp på samme område til samme tid.

Oppsynsleder Terje Borgos fant på sin side grunn til å minne årsmøtet om at en kvote på 950 nødvendigvis vil bety enda større innsats fra oppsynets side, og at utvalget i høst ikke kan regne med samme gratisinnsatsen fra SNO som i fjor.

- Pengene kan komme godt med, mente Borgos.

Også utvalgsleder Hallvard Urset ba om ordet for å minne årsmøtet om at utvalget bevisst forsøker å prioritere førstegangsjegere i sin tildeling. Dette hjalp ikke, for flertallet mente som Bonesvoll og Strand, at 15 dyr får holde.

Smidigere overgangsordning?                                                Med 2007-jakta friskt i minne kom utvalgsleder Hallvard Urset med følgende oppfordring til rettighetshaverne:

- Jeg ber samtlige om å få til enda smidigere overgangsordninger enn i fjor. Og vi bør ha ei plan B dersom været skaper store problemer i jakta. Arbeidsutvalget kan ikke komme med pålegg, men vi håper likevel at dere griper tak i problemstillingen

Dette fikk Arnt Strand fra Kvikne til å reagere:

- Utspillet fra arbeidsutvalget på tampen av jakta i fjor følte vi som ubehagelig. Vi hadde ikke verktøyet, og kunne ikke reagere raskt. 15 lag er organisert i Kvikne Utmarksråd. Overgangsordninger må avtales tidlig, påpekte Strand som ellers benyttet anledningen til å nevne at kviknedølene følte seg urettmessig uthengt i media på grunn av det som skjedde på tampen av fjorårsjakta.

- Mange reagerte med sinne, men jeg husker ikke om det var avisene eller hjemmesida som hengte ut kviknedølene, innrømmet Strand.

- Vi må gå bort fra dato-ordningen, og heller bestemme hvor mange jegere som kan jakte på de enkelte terrengene til daglig. Jeg mener at arbeidsutvalget må gjøre en jobb i forkant, var rådet fra Per Bjarne Bonesvoll.

Ny spørreundersøkelse                                                         I løpet av lørdagen ga både Olav Strand fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Jo Skorem fra Norsk Villreinsenter Nord, Per Ousten -nyvalgt leder i villreinnemnda for Forollhogna, Tom Hjemsæteren - viltforvalter hos Fylkesmannen i Hedmark og sekretær i villreinnemnda for Forollhogna, og Erik Ydse - SNO-koordinator i Forollhogna, orienteringer for årsmøtet.

Olav Strand er engasjert av området for om mulig å kartlegge årsakene til vektnedgangen som er registrert. Hans orientering kommer vi tilbake til i en egen sak på hognareinen.no, men kan allerede nå opplyse at det vil bli gjennomført ei ny spørreundersøkelse blant hognajegerne til høsten.

Streif-ulv                                                                            På spørsmål fra årsmøtet bekreftet Erik M. Ydse at en ulv har streifet gjennom villreinområdet for ikke lenge siden.

- SNO fulgte ulvesporene fra Knutshø, over Eidsfjellet og mot Eventjønnhøa. Derfra har ulven trolig vandret nordover, fortalte Ydse som ellers opplyste at det i løpet av vinteren er registrert en hilokalitet av jerv i villreinområdet. 13.04.08

Fra venstre årsmøtereferent Frode Aalbu, utvalgsleder Hallvard Urset, møteleder Tor Granvold, Kristin Merete Røttum fra Bjørkan Regnskap AS og utvalgssekretær Heidi Ydse.

Årsmøte uten fullgod vintertelling