Hovedsiden 
Forollhogna-området
Kart
Villreinutvalget
Villreinnemnda
Rettighetshavere 
SNO/Jaktoppsyn
Driftsplan
Tellinger
Statistikk
Kvoter/Jakt
Bladet "Hognareinen"
Bilder
Nyhetsarkiv
Historikk
Lenker

Til toppen av siden

Til toppen av siden

Til toppen av siden

Design og oppdatering:

Arne Nyaas

2552 DALSBYGDA

Tlf.: 62 49 81 61

Mobil: 95 15 12 44

Faks: 62 49 71 71

E-post:

arnny@online.no
 

Til toppen av siden

Kalvetellinger

Av Roy Andersen, Per Jordhøy og Olav Strand, NINA

for estimering av tilvekst utføres primært i månedsskiftet juni - juli, når dyra ennå har vinterpels og gir gode visuelle holdepunkter for klassifisering av dyra. En benytter her enmotors overvinget småfly eller helikopter til lokalisering og fotografering av fostringsflokker. På dette tidspunkt opptrer simler og kalv, samt åringene av hunndyr i de samme flokkene. I løpet av vårvinteren går bukkeåringene gradvis inn i bukkeflokkene. Tellingen er basert på et stikkprøveutvalg (Skogland 1985). Fotograferingen gjøres ved bruk av digitale speilreflekskameraer (Canon 10D eller Nikon D100) med et lyssterk zoom objektiv (eks. 70-200mm/f-2.8). Sammensetningen i flokkene finnes ved å telle antallet dyr av forskjellig kategori fra digitale bilder i et egnet program (eks. Adobe Photoshop Elements). Kalv og simle (inkl. åringssimler) i fostringsflokkene som observeres er et statistisk representativt utvalg av kalv/100 simle 1 år+ i hele bestanden Variasjonen omkring middelverdien (standardfeilen SF) er en funksjon av antall opptalte dyr (Paulik og Robson, 1969). Jo høyere antall opptalte dyr jo snevrere blir sikkerhetsmarginen (sikkerheten øker). Hvor mange dyr som må telles opp for å gi sikre estimat avhenger også av forholdet mellom antallet kalv i forhold til antallet simle 1 år+. Jo færre kalv/simle 1 år+, jo flere må telles opp. Åringene kan i en viss grad skilles fra simler på størrelse og kroppsform. Tilveksten angis som antall kalv/100 simler-ungdyr (simler 1 år+). På den tid tellingene finner sted kan simle og bukk (2 år+) lett skilles fra hverandre på gevir, størrelse og kroppsform. I store flokker betinger dette imidlertid at en tar en rekke bildeutsnitt for å få de nødvendige holdepunktene.

2009

2008

2007

2006

2005

2004
Fotograf: Roy Andersen, NINA
Observatør: Jon J. Meli, Forollhogna villreinutvalg

Den 8. juli ble det fløyet systematisk over området Gjersjøhøgda, Rundhøa, Ravaldslettfjellet, Eventjønnhøa, Y-tangene, Bratthøa, Tverrfjellet, Slettfjellet, Blåurdfjellet og Hestfjellet (vedlegg 1). Dyrene gikk her veldig spredt i mange småflokker. Til sammen ble det funnet 1465 dyr fordelt på 19 flokker. Flokkene varierte i størrelse fra 1 til 342 dyr. Produksjonen på 55 kalv/100 simleungdyr
er lavere enn normalt for området.

Flyrute i forbindelse med kalvetelling i Forelhogna. Flokker funnet er angitt
som grå sirkler. 19 flokker ble funnet.
 

2003
Fotograf: Roy Andersen, NINA
Observatør: Jon J. Meli, Forollhogna villreinutvalg

Den 28. juni ble det fløyet systematisk over området Gjersjøhøgda, Rundhøa, Ravaldslettfjellet, Eventjønnhøa, Y-tangene og i Bratthøa (vedlegg 1). Dyrene gikk her veldig spredt i mange småflokker. Med unntak av en større fostringsflokk og enkeltdyr ble samtlige dyr funnet i området omkring Ravaldkampene og Ravaldslettfjellet mot Rundhøa og Gjersjøhøgda. Til sammen ble det funnet 1535 dyr fordelt på 27 flokker. Flokkene varierte i størrelse fra 1 til 448 dyr. Produksjonen på 53 kalv/100 simle-ungdyr er lavere enn normalt for området.



FLYRUTE i forbindelse med kalvetelling i Forelhogna. Flokker funnet er angitt som røde trekanter (bukkeflokker) eller grønne ringer (fostringsflokker). I alt ble 27 flokker funnet.

 

Av Roy Andersen, Per Jordhøy og Olav Strand, NINA

Utføres fra bakken, primært i brunstperioden ettersom alle kategorier dyr da er samlet i flokkene. Et unntak er i Rondane, hvor strukturtelling foregår på vinteren fordi reinen stedvis går i skogen under brunsten og er utilgjengelig for telling. Vintertelling krever at en får talt tilnærmet hele bestanden ettersom bukkene i stor grad opptrer i rene bukkeflokker på denne tiden. En bør bestrebe seg på å få med minst halve bestanden også under «brunsttellinger», ettersom vi har erfaring for at fordelingen innen ulike flokker kan variere betydelig. Strukturtellingene har 3 mål; de skal gi et estimat på kjønnsforholdet og alderssammen-setningen i bestanden, og de kan sammen med kalvetellingene være et viktig korrektiv til minimumstellinger. Kjønnsforholdet (andelen simle og ungdyr fra strukturtellinger) sammen med produksjonen (fra kalvetellinger) er viktig ved beregning av den totale produksjonen i bestanden. Effekten av jakt på alderssammensetningen i bestanden kan også belyses gjennom strukturtelling. Gevir, halsragg og kjønnsorganer er viktige ytre trekk for aldersbestemmelse av bukk under brunsten. Simler og bukkeåringer er de kategoriene som er vanskeligst å skille. De bestemmes på bakgrunn av kjønnsorgan og i noen grad gevir. Simler kan ikke ut fra ytre trekk aldersbestemmes etter 1,5 års alder. Standard metode er å klassifisere bukker i 3 grupper; 1.5 år, 2.5 år og 3.5 år og eldre (Jordhøy et al. 1996).

2009

2008

2007

2006

2005

2004
Deltakere: Per Jordhøy, NINA og fjelloppsynsmann Erik Ydse fra Kvikne deltok på selve tellingen. I tillegg deltok Hallvard Urset, Jon J. Meli, Jan Erik Nygaard og Stein Raae på rekognosering forut for tellingen. Selve tellingen foregikk den 30.09. Godt over 50% av bestanden ble funnet og opptalt under gunstige forhold. Tellingen betraktes derfor som vellykket. Totalt ble det opptalt ca 922 dyr, fordelt på 12 flokker. Flokkene ble funnet i traktene mellom Lille Hiåsjø og Lille Ensjøhø. Sammenligner vi med resultatene fra tidligere år, er verdiene endret for simle- og voksen-bukksegmentet – med henholdsvis økning og nedgang. Denne tendensen kom også til uttrykk i resultatene fra i fjor. Materialet er relativt stort og skulle kunne gi en god indikasjon på strukturen i bestanden.

2003
 Deltakere: Roy Andersen (NINA),
Jon J. Meli (villreinutvalget),
Jan Erik Nygaard og Stein Raae.

Årets telling foregikk i tiden 22. - 24. september. Stort snøfall i fjellet den 23. september gjorde forholdene vanskelige for telling. De fleste av dyrene ble telt første dagen, men det dårlige været og dyrenes forflytning gjorde at opptellingen av den siste flokken er noe usikker da dette muligens kan være dyr som er telt før. Denne flokken var imidlertid den som var lengst unna de dyrene som ble telt den første dagen (rekognosering ble foretatt fra fly den 24.).

Totalt ble det opptalt 877 dyr, fordelt på 4 flokker. De 3 største flokken ble funnet ved Busjødalsrabben, N. Gjersjøhøgda og Svartsjølikletten. Sammenligner vi med de siste årenes tellinger, har sammensetningen endret seg betydelig etter jakta i år. Simleandelen er nå over 50% og storbukkandelen på ca. 17%. Den endrede sammensetningen har trolig sammenheng med årets jaktresultat hvor nesten utelukkende bukker og kalver ble skutt.

Minimumstellinger

2010

2009

2008

2007

2006