Uendret kvote for årets villreinjakt

Det stemmes over årets kvote i Forollhogna villreinvald. Foto: Tom Hjemsæteren, sekretær for villreinnemnda.

Årets årsmøte i Forollhogna villreinvald ble avholdt på Mjuklia Gjestegård i Rennebu 14.april 2026. Til stede var totalt 55 stemmeberettigede (inkl. fullmakter), i tillegg til villreinnemnda for Forollhogna, Norsk villreinsenter og Statens Naturoppsyn (SNO). I tillegg til ordinære saker, vedtok årsmøtet endringer i bestandsplan og jegerkontrakt, samt høydepunktet; fellingskvote med avskytningsfordeling.

Fellingskvote med avskytningsfordeling

I årsmøte la møteleder og leder i Forollhogna villreinutvalg, Kristoffer Flaa Sørensen, fram vurderinger og utvalgets forslag til vedtak knyttet til kvote og fordeling av kvoter på kjønn og alder. Under minimumstellingen 27. februar ble det funnet 1560 dyr. Dette er noe mindre dyr enn den beregnede vinterstammen i henhold til bestandsplan, som for 2026 er på 1584 dyr. Forventet stammeutvikling innenfor gjeldende bestandsplan baserer seg på siste minimumstelling i 2023, der det ble telt 1406 dyr. Fordelingen blant disse er beregnet ved hjelp av strukturtallene fra høsten 2022. Deretter er gjennomsnittlig kalveproduksjon og fellingsprosent lagt til grunn. Naturlig dødelighet er økt fra 2,5% i forrige bestandsplan til 4% av vinterflokken. I denne planen vil vi arbeide mot å stabilisere bestanden på ca. 1800 vinterdyr.

Årlig kvote må vurderes ut fra en kombinasjon av avskyting, strukturtellinger, kalvetellinger og minimumstellinger. Både kalveproduksjonen og fellingsprosenten har variert mye de siste 10 årene, og en økning til f.eks 80 kalver per 100 simler vil øke produksjonen med 70-80 kalver. Eller en reduksjon i fellingsprosenten til 70% vil redusere uttaket med 60-70 dyr. Dette vil føre til at en når bestandsmålene tidligere, men hvis kalveproduksjonen reduseres betydelig under gjennomsnittet eller fellingsprosenten blir høyere, vil det være nødvendig å justere ned kvotene.

Under strukturtellingen i 2025 ble en forholdsvis liten andel av dyrene funnet og telt (574 dyr, mot 1007 i 2024). Det ble telt lite dyr, og relativt lite bukker. Man gikk da muligens glipp av flokker med mye storbukk, siden man ser en markant nedgang i fra 2024. Hvis man ser på kvalitetsnormen, og ser bort fra 2025, så ligger Forollhogna fortsatt på et middels (gult) nivå. Det har over år vært en nedgang, det spørs bare hvor dramatisk denne er. Det blir lagt trykk på å få til en god strukturtelling i 2026.

Villreinutvalget ønsker å holde kvoten for kommende høst uendret, og legge trykk på å få til en god strukturtelling i 2026. Villreinutvalget foreslår på dette grunnlaget en kvote på 600 for årsmøtet i 2026, med lik fordeling av alder og kjønn som det fremgår av bestandsplanen: 60 % kalv, 15 % simle og liten bukk, samt 10 % stor bukk..

Jakob Trøan fra Nord-Østerdal Utmarkstjenester har utført bestandssimuleringene for Forollhogna i mange år, og var forespurt om å holde et foredrag i årsmøtet. Jakob la fram et beregningsgrunnlag som ikke harmonerte med styrets innstilling. Bestandsberegningene er basert på krysspeiling av blant annet antall simler, strukturtall fra året før og tall fra kalvetelling. Dataene viser at produksjonen per simle var bedre i 2025 enn i 2024, og sjansen for at det blir født 700 kalver i 2026 er stor. Bestandsmodellen beregner hvor mange dyr som blir født og hvor mange dyr som blir skutt. I 2025 ble det skutt færre dyr enn beregnet. Den oppdaterte stammeutviklingen viser at det er født flere dyr enn det som er skutt. Trøan mener at Forollhogna nå er nærme bestandsmålet på 1800 dyr, og av den grunn burde man vært oppe på 700 dyr i kvote i 2026. Bommer man på dette, kan man ende på en kvote på 800-900 dyr i 2027.

Ut ifra strukturtellingen i etterkant av minimumstellingen så viser den 125 bukker, 882 simler og 382 kalver. Under strukturtellingen i 2025 ble det telt 296 bukker. Ved en fordeling av bukk/simle ut ifra strukturen fra i fjor, skulle beregnet vinterstamme vært på 1747 dyr, inkludert 482 bukker. Trøan mener det mangler 187 bukker i tellingen. Trøan avslutter med at det er viktig å ha i bakhodet, at dersom vi plutselig må øke kvota mye, så endrer man også strukturen i stammen.  Bestandsberegningene finner du her.

Det ble fremmet følgende endringsforslag fra Dalsbygda jaktlag/jaktsameie: Det deles ut 650 fellingstillatelser med lik fordeling av alder og kjønn som det fremgår av bestandsplanen: 60 % kalv, 15 % simle og liten bukk, samt 10 % stor bukk.

Det ble avholdt avstemming mellom styrets innstilling og Dalsbygda jaktsameie sitt forslag.

For styrets innstilling:                       37 stemmer

For Dalsbygda sitt forslag:               18 stemmer

Styrets innstilling ble dermed vedtatt.

Det deles ut 600 fellingstillatelser med lik fordeling av alder og kjønn som det fremgår av bestandsplanen: 60 % kalv, 15 % simle og liten bukk, samt 10 % stor bukk.

Villreinnemnda hadde møte i etterkant av årsmøtets behandling, og vedtok en tildeling på 600 dyr til Forollhogna villreinvald. Referat fra møtet i villreinnemnda kan du lese her.

Endring i bestandsplan og jegerkontrakt

I rettighetshavermøte i Vingelen 3. mars 2026 gikk Norsk villreinsenter igjennom Kvalitetsnormen for villrein, og påpekte at dersom ny norm hadde vært utarbeidet i dag, ville Forollhogna hatt for lav andel eldre bukk i bestanden i forhold til simler. Ser en av grafer fra strukturtellinger og fellinger er trenden klar for de siste 5 - 7 årene. Felling av eldre bukk går opp, og strukturtelling viser at andelen går ned. Strukturmålet på bukk 3,5+ i bestandsplanen for 2024 – 2028 er på 16-25 %. Per i dag ligger strukturtall på 13,1%. I fellingsstatistikken fra 2025 ser man også at det ble tildelt 90 ungbukk (75 i 2024), og felt 37 (13 i 2024). Det ble tildelt 60 eldre bukk (51 i 2024), og felt 89 (71 i 2024).

Villreinutvalget mente at avskytingsmodellen for liten og stor bukk som brukes pr i dag, av den grunn, burde vurderes. I bestandsplan for Forollhogna 2024-2028 er det vedtatt: "Med liten bukk menes bukk til og med 3 takker på hver gevirstang, endetakker medregnet. Eller bukker med 1-2 takker på en side, og et ubegrenset antall takker på motsatt side." Dette står også i jegerkontrakten. Med denne modellen er det tydelig at det blir skutt for mye eldre bukk på ungbukk kort.

På dette grunnlaget ble det lagt fram forslag for årsmøte om å gå tilbake til ungbukk/liten bukk med inntil 3 takker på hver gevirstang. Dette for å få opp igjen andelen eldre bukk i bestanden.

Det ble spilt inn ulike synspunkter på dette fra årsmøtet, og det ble til slutt fremmet forslag fra Dalsbygda jaktsameie om å forholde seg til dagen driftsplan og dagens jegerkontrakt, av frykt for at det kommer til å bli skutt en stor andel simler.

Det ble deretter avholdt avstemming mellom styrets innstilling og Dalsbygda jaktsameie sitt forslag.

For styrets innstilling:                       29 stemmer

For Dalsbygda sitt forslag:               26 stemmer

Styrets innstilling ble dermed vedtatt.

Beskrivelsen av liten bukk endres i bestandsplan og jegerkontrakt. «Med liten bukk menes bukk til og med 3 takker på hver gevirstang, endetakker medregnet.» «Eller bukker med 1-2 takker på en side, og et ubegrenset antall takker på motsatt side» fjernes.

Vi er godt fornøyd med gjennomføringen av årsmøte og ser frem til et nytt år med fortsatt godt samarbeid mellom rettighetshavere.